Framkomstmidler & bil i Norge

  • 1903 - Harley-Davidson motorsykkel ser dagens lys. En legende var født.

  • 1908 - T-Forden. Henry Fords klassiske bilmodell som virkeliggjorde bildrømmen for massene.

  • 1936 - DC-3 Flyet som for alvor revolusjonerte flytrafikken for menigmann.

    Bygget for American Airlines satte det blant annet ny rekord i å fly over USA, turen tok 17 1/2 time.

    Det var hele seks timer raskere enn sin forgjenger DC-2, og fra 1936 til 1940 økte flytrafikken i USA med over 500 prosent. Det har blitt laget over 10.000 militære og sivile versjoner av DC-3 flyet.


  • 1950 - Skateboard. Det er bare å sette de hippe guttungene på plass, det tok riktignok lang tid før vi i kalde nord fikk lov til å skate, men de første skaterne nærmer seg nå pensjonsalderen med stormskritt.

Bilen i Norge.


I Norge ble bilen allemannseie først i 1960. Den 1. oktober dette året ble nemlig rasjoneringen av personbilen opphevet, og i prinsippet var bilen tilgjengelig for alle fra denne dato.

I følge Statistisk Sentralbyrå var opphevelsen starten på en rask økning i tallet på registrerte biler. I løpet av perioden fra 1960 til 1964 ble personbilparken fordoblet til drøyt 410 000 biler.

Rasjoneringen Etter andre verdenskrig valgte nemlig myndighetene å innføre kvoteordninger på bilimport. Ordningen omfattet også biler fra østeuropeiske land. Disse bilene ble imidlertid etter hvert solgt fritt, det vil si uten kjøpetillatelse, men det var ikke slike biler folk flest ville ha.

Titusener stod i kø for å få kjøpetillatelse, men bare en brøkdel av søkerne fikk positivt svar. I 1950-årene er det antatt at kun 3-4 prosent av søknadene ble innvilget på landsbasis.

Andelen var enda lavere i Oslo. Fra mai 1945 til 1. januar 1951 var det en samlet lisensiert import på knapt 11 000 person- og varebiler. Det tilsvarte den samlede bilimporten i 1938.

Når kom bilene til Norge?

De første bilene ble registrert i Norge rundt forrige århundreskifte.

Kombinasjonen av høy pris, dårlige veier, svake motorer, og kjøretøyenes generelle standard gjorde at mange var skeptiske til bilens fremtid. Så feil kunne de ta.

Det var dessuten ikke bare å kjøpe bil i gamle dager. Politiet skulle godkjenne kjøretøyet, og bilføreren måtte dessuten søke fylkesmannen om tillatelse før hver eneste tur. I tillegg måtte hensikten med reisen, reiseruten oppgis. Reglene i 1899 bygde nemlig på at bruk av motorkjøretøyer var forbudt, men at det kunne tillates på visse vilkår.

Byråkratiet har altså alltid satt sitt preg på bilistens hverdag...

Den første motorvognloven av 1912 ga for første gang like regler i hele landet. Det største fremskrittet i forhold til tidligere, var at den reisende slapp å søke om tillatelse for hver enkelt tur, og at fartsgrensene ble hevet.

Høyeste hastighet i bystrøk og i tett tåke eller mørke ble satt til 15 km/t, ellers var fartsgrensen 35 km/t.

Selv om det i perioden etter 1930 stadig ble relativt sett billigere å kjøpe og bruke personbil parallelt med at komforten for fører og passasjerer ble betydelig bedret, ble ikke bilen allemannseie. Den var alt for dyr.

Gjennomsnittsprisen for de ti mest solgte bilmerkene i 1938 var 5.700 kroner, og til sammenligning var en veiarbeiders årslønn noe over 2 800 kroner. Sykkelen og dernest motorsykkelen var derfor fortsatt folkets transportmiddel.

Vekst i bilparken

Det var registrert to biler i Norge ved inngangen til 1900. I 1920 var tallet 6.700 inkludert busser. Ved inngangen til andre verdenskrig var det registrert knapt 60.500 personbiler og busser, om lag det samme som ti år senere.
I perioden fra 1950 fram til rasjoneringen ble opphevet i 1960, økte tallet på personbiler med rundt 150.000-215.000.

1 million personbiler ble passert i 1976. Ved utgangen av 1998 var det registrert 1 786 000 personbiler i Norge.