Fortsatt barnehagesurr

Utsiktene dine til å måtte betale høyst 2.750 kroner måneden for en barnehageplass fra mai i år har ikke blitt bedre etter regjeringens nye forslag til forskrift.

Publisert
Sist oppdatert
[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Tidligere denne måneden mente daglig leder for Private barnehagers landsforbund at det ikke var mulig å uttale seg om forslaget til ny barnehageforskrift før enda en forskrift forelå: en forskrift som skal sørge for økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager.

16. januar sendte Barne- og familiedepartementet et utkast til denne forskriften på høring.

Ettersom man nå skulle tro at den siste brikken i denne store reformen er falt på plass, tar vi på ny kontakt med Private barnehagers landsforbund, denne gangen ved informasjonssjef Jørn-Tommy Schjelderup.

DS: Nå må dere vel snart være fornøyd? I januar fikk dere en formidabel gavepakke fra staten: I år er høyeste tilskuddsats for en fulltids barnehageplass henholdsvis kroner 75.820 i private og 67.550 i offentlige barnehager.

I utkastet til forskriften dere har fått nå, står det svart på hvitt at alle barnehager i en og samme kommune skal behandles likeverdig med hensyn til offentlige tilskudd. Dette må jo forstås som at hvis en barnehage får lite fra kommunen, skal den få mer fra staten og vice versa, slik at alle plasser får like mye i støtte fra det offentlige?

To tunger

JTS: Joda, men departementet tolker denne formuleringen på to måter i forskriften, og dette skaper stor forvirring. En mulig tolkning er den som du gjør, at de samlede offentlige tilskuddene til en barnehageplass skal være like store - uansett om den er privat eller kommunal. Dette har vi hele tiden oppfattet som stortingets ønske, og vi hadde forventet at forskriften slo det klart fast.

Hadde departementet lagt dette prinsippet helt klart til grunn, hadde vi sett en rekke andelsbarnehager sette ned prisen til langt under maksimumssatsen. Da hadde vi virkelig fått konkurranse!

I stedet innfører departementet muligheten for at kommunene kan sette tilskuddene i forhold til barnehagenes kostnader, det vil si at billige barnehager kan få mindre offentlig støtte enn dyre barnehager. Dette vil føre til at en rekke andelsbarnehager som har nedbetalt gjeld vil få vesentlig mindre penger enn dyre og nye barnehager.

I det lange løp blir dette et system som oppfordrer barnehagene til å øke kostnadene, for da øker tilskuddene.

Effektivt?

DS: Men ville ikke det å betale like mye for lavkost-barnehager som høykost-plasser være lite effektivt?

JTS: En løsning hvor kommunene blir nødt til å gå inn i hver eneste barnehages regnskap blir i hvertfall uhyggelig arbeidskrevende. I det hele tatt tror jeg dette må bli den mest kompliserte reformen jeg noen gang har vært med på.

For eksempel foreslår departementet at det bevilges en "skjønnspott" på 485 millioner kroner for å gjøre kommunene i stand til å likebehandle sine barnehager. Så vidt jeg har forstått, skal departementet selv fordele denne skjønnspotten på de 434 kommunene i Norge - Effektivt?

Og ikke bare det - potten vil neppe kunne være fullt ut fordelt før ut i juni en gang, lenge etter at maksprisen skal være innført.

I mai vil det være en del barnehager som virkelig tregner en del av skjønnspotten før de kan sette ned foreldrebetalingen. Hvis de ikke skal drive med underskudd til pengene kommer, må de overbevise foreldrene om at de ikke kan innføre makspris riktig ennå.

- Stakkars de barnehagene som ikke har informert sine foreldre godt nok om dette, og som havner i denne situasjonen, avslutter Schjelderup.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer