Forbrukerminister Svarstad Haugland:<br />
- Forbrukernes angrefrist etter kjøp av varer og tjenester bør utvides.
Forbrukerminister Svarstad Haugland:
- Forbrukernes angrefrist etter kjøp av varer og tjenester bør utvides.Vis mer

Forslag om lengre angrefrist

Regjeringen foreslår å øke angrefristen fra 10 til 14 dager.

Barne- og familiedepartementet foreslår å endre flere forhold til fordel for forbrukeren i en ny lov om angrefrist. Forslaget er nå ute på høring med frist 1. august i år.

Forlenget frist

Kjøp av varer og tjenester som kommer inn under loven gir ikke forbrukeren mulighet til å se og undersøke varen før kjøp. Dette er bakgrunnen for at myndighetene ved lov vil gi forbrukerkjøperen angrefrist og dermed rett til å heve kjøpet selv om varen ikke har feil eller mangler.

Dagens lov gir deg en frist på 10 kalenderdager (det vil si at både hverdager og helgedager regnes med) fra du har mottatt varen. Det nye forslaget vil øke denne fristen til 14 kalenderdager fra du faktisk har mottatt varen. Ved kjøp av tjenester løper fristen fra den dagen avtalen inngås.

Fristen begynner ikke å løpe før du fra selgeren også har mottatt et angrefristskjema som blant annet inneholder informasjon om dine rettigheter etter angrefristloven. Får du ikke dette skjemaet kan du angre og dermed heve kjøpet i inntil tre måneder etter at varen er mottatt. Disse reglene blir etter forslaget som i dag.

14-dagersfristen tilsvarer det som vil bli foreslått i de andre nordiske landene.

Informasjon

I tillegg til at du har krav på å få angrefristskjema med varen, vil du om dette forslaget godtas også ha rett på å få andre opplysninger om avtalevilkårene med varen. Dette er opplysninger om vilkår og fremgangsmåte for å benytte deg av angreretten, vilkår for oppsigelse av kjøpet og opplysninger om service- og garantivilkår. Dette gjelder selv om denne informasjonen har vært tilgjengelig for deg tidligere.

Er varen forsinket, innebærer det nye lovforslaget at du har rett på å bli varslet om dette.

Netthandel er med

Flere steder i forslaget nevnes handel over Internett spesielt. Selv om forbrukermyndighetene tidligere har slått fast at angrefristloven slik den står i dag også gjelder for internetthandel, presiseres dette nå i det nye lovforslaget. Om loven vedtas vil den gjelde for salg utenfor fast utsalgssted (som gatesalg og messesalg) samt ved fjernsalg (for eksempel postordrekataloger, internetthandel, TV-handel og telefonsalg).

En del unntak er nevnt, så som avtaler om fast eiendom, matleveranser og salgsautomater. Ved salg utenfor fast utsalgssted foreslår departementet at varer under 300 kroner unntas fra loven. Det er også åpnet for at selgere av lyd-, bilde- og programvare kan forsegle varen fysisk, og at angreretten ikke gjelder dersom kjøperen bryter forseglingen.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.