Betalingsforsikring

- Forsikringen mange har glemt

Det er mange som tegner betalingsforsikring når de tar opp kreditt, men så går den i glemmeboka.

FORSIKRET BETALING: Betalingsforsikring er en vanlig tilleggsforsikring som ofte tilbys når du tar opp et forbrukslån eller søker om kredittkort. Les mer om denne forsikringen og hvorvidt den faktisk er nødvendig i saken under. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix.
FORSIKRET BETALING: Betalingsforsikring er en vanlig tilleggsforsikring som ofte tilbys når du tar opp et forbrukslån eller søker om kredittkort. Les mer om denne forsikringen og hvorvidt den faktisk er nødvendig i saken under. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix. Vis mer

Hvis du tar opp forbrukslån eller søker om kredittkort, er det vanlig at du tilbys betalingsforsikring som et tillegg til opptaket av usikret gjeld.

Betalingsforsikringen innebærer at banken dekker avdrag og nedbetaling av gjelda di dersom du blir arbeidsledig, ufør, kritisk syk eller lignende.

- I disse dager kan betalingsforsikringen tre inn hvis du blir permittert i lang tid. Da betaler forsikringen terminbeløpet på lånet ditt hver måned, såfremt forsikringen tilbyr denne tjenesten, sier siviløkonom Hallgeir Kvadsheim til Dinside.

- Men, merk også at det kan være ulike vilkår hva gjelder permitteringsprosent som kreves for å få betalingsforsiking, legger han til.

Det finnes også betalingsforsikring for billån og boliglån, men det er vanligst for usikret gjeld.

Anbefales ikke: - Koster mer enn det smaker

Kvadsheim understreker imidlertid at betalingsforsikring er en forsikring uavhengige eksperter vanligvis ikke anbefaler, siden den er forholdsvis dyr og at få får bruk for den.

Karlin Moen i Norsk Familieøkonomi er enig med Kvadsheim:

- I likhet med mange andre «tilleggsprodukter», koster betalingsforsikring ofte mer enn den smaker. Dette gjelder spesielt dersom du ikke vet hva du betaler for, og glemmer å benytte deg av forsikringen, sier Moen til Dinside.

Hun legger til at hun fraråder bruk av forbrukslån, og at kredittkort brukes sparsommelig og fornuftig, blant annet ved at du alltid betale hele det utestående beløpet til forfall. Dermed unngår du at de dyre rentene begynner å løpe.

Dersom du har for vane å betale din utestående kredittsaldo før renta løper, og akter å fortsette med dette, er det ingen reell vits i å ha betalingsforsikring. Da er den bare en ekstra, månedlig kostnad, som potensielt kan utgjøre flere tusen kroner i løpet av et år, ifølge Dinero.

I de fleste tilfeller holder det å ringe bankens kundeservice for å få forsikringen oppsagt.

Forsikringen mange glemmer

Siviløkonom Kvadsheim erfarer fra «Luksusfellen» at mange ikke vet at de har betalingsforsikring.

- For å finne ut om du har betalingsforsikring, som du kanskje kan benytte deg av nå, må du ringe banken du har forbrukslån eller kredittkort hos og spørre dem om du har forsikringen, sier Kvadsheim.

Moen i Norsk Familieøkonomi sier at forsikringsselskapene sannsynligvis ikke vil informere deg om hva du nå kan ha krav på som arbeidsledig eller permittert, og her kan det være mye å hente, ifølge henne.

- Tallet på arbeidsledige er rekordhøyt, og de aller fleste av disse vil den neste tiden oppleve reduksjon i inntekt. Dette påvirker igjen betalingsevne, og kan gi store utfordringer for veldig mange. Da er betalingsforsikring absolutt aktuelt, og vi tror det er mange som er forsikret uten å være klar over det, sier Moen.

- Som en hovedregel kan du ha krav på å få dekket dine kostnader så lenge du er permittert, arbeidsledig eller sykemeldt over en lengre periode, minst over 30 eller 60 dager. Detaljene for hva som gjelder for din spesifikke avtale finner du i forsikringspapirene, fortsetter Moen.

Nordmenns usikrede gjeld synker

Fra den 11. mars til 1. april har det vært nedgang på 2,3 milliarder kroner i nordmenns samlede usikrede rentebærende gjeld, ifølge ferske tall fra Gjeldsregisteret.

Ikke-rentebærende gjeld, eksempelvis kjøp med kredittkort som ikke har forfalt ennå, har det også en betydelig nedgang på hele 19 prosent.

- Coronakrisen har en tydelig innvirkning på tallene. Redusert forbruk har ført til at der det tidligere har vært en utflating i veksten, er det nå nedgang. Det gjelder spesielt ikke-rentebærende gjeld, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret til E24.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!