Trenger jeg uføreforsikring?

Forsikringen alle bør ta stilling til

Noe får du fra Nav og arbeidsgiver hvis du blir ufør, resten kan du få som månedlige betalinger eller et engangsbeløp. Finn ut hva som passer for deg.

UTENFOR ARBEID: Dersom du havner i en situasjon hvor du ikke kan arbeide lenger, altså blir ufør, mister du en del av inntekten din. Da kan det komme godt med å være ekstra forsikret, men det er lurt å sjekke de ulike uføreforsikringstypene og hvor mye du trenger. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
UTENFOR ARBEID: Dersom du havner i en situasjon hvor du ikke kan arbeide lenger, altså blir ufør, mister du en del av inntekten din. Da kan det komme godt med å være ekstra forsikret, men det er lurt å sjekke de ulike uføreforsikringstypene og hvor mye du trenger. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Det er vanskelig å se for seg å havne i en situasjon hvor du blir så syk eller skadet at du ikke kan jobbe like mye som før – i verste fall ikke i det hele tatt.

Vel, sannheten er at det kan skje. Tall fra Nav viser at det per desember 2018 var 339.200 mottakere av uføretrygd, en økning på 4,1 prosent på ett år. Denne veksten er høyere enn forrige prognose, og Nav har derfor utarbeidet en ny prognose over forventet utvikling i antall personer med uføretrygd. De forventer vekst i antall uføre også i løpet av 2019.

Blir du minst 50 prosent ufør i mer enn ett år, vil du som regel motta uføretrygd fra Nav, samt uførepensjon fra arbeidsgiver. Ved varig uførhet vil du likevel oppleve at inntekten din blir redusert en god del, spesielt hvis du er vant til å tjene mye. Det varierer også hvor god uførepensjon arbeidsplassen kan tilby.

Derfor kan det være lurt å tegne en form for uføreforsikring, og det finnes flere slike forsikringer på markedet, men hvilken bør du velge? Og, trenger du uføreforsikring i det hele tatt?

Sjekk hva du får fra Nav og jobben

Før du tegner egen uføreforsikring, bør du sjekke hva du uansett vil få fra folketrygden, vårt «felles forsikringsselskap». Hovedregelen er at du har rett på uføretrygd fra Nav hvis:

  • Du er mellom 18 og 67 år gammel og har vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
  • Hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt må være sykdom og/eller skade. I tillegg må hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak være gjennomført.
  • Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.

Det er imidlertid et par unntak: Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) på det tidspunktet du søker om uføretrygd, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent. Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller -sykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.

Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk, men årlig inntekt over seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (6G), 581.298 kroner per mai 2018, regnes ikke med.

Det vil si at dersom du har tjent om lag 600.000 kroner i tre av de siste fem årene, vil uføretrygden din fra Nav utgjøre rundt 390.000 kroner i året. Har du tjent 500.000 i tre av de siste fem årene, utgjør uføretrygden 330.000 kroner i året.

I tillegg bør du sjekke med arbeidsgiveren din om du er omfattet av en uføreforsikring gjennom jobben, og du bør sjekke Norskpensjon.no, hvor det fremgå om du har privat uføreforsikring fra tidligere arbeidsforhold gjennom fripoliser.

- Hvis uføretrygden fra Folketrygden og arbeidsgiver er nok til at du klarer deg, trenger du ikke å kjøpe ekstra uføreforsikring, sier Elisabeth Realfsen i Finansportalen til Dinside.no.

Noen vil merke inntektstap mer enn andre

Som du ser av beregningen av uføretrygd fra Nav over, er det de som tjener mer enn 6G som vil se det mest dramatiske kuttet i inntekten sin ved varig uførhet, sammenlignet med de som har lav eller middels stor inntekt.

- Jo mer inntekt du har, jo større vil inntektsfallet bli ved langvarig sykdom. Har du én million i inntekt, samt boliglån og en økonomi basert på denne inntekten, vil det kunne bli stramt økonomisk dersom du må greie deg med uføretrygd fra Nav over en lengre periode, sier Eva Sørmo, forbrukerøkonom i Norsk Familieøkonomi, til Dinside.no.

Uførerente eller uførekapital?

Hvis du finner ut at du bør ha en ekstra uføreforsikring utover det du får fra folketrygden og arbeidsplassen, bør du sjekke de ulike forsikringene som tilbys fra banker og forsikringsselskap, og hvordan de betaler deg om du havner i langvarig uføre.

Det finnes såkalt uførerente, også kalt uførepensjon, og uførekapital. Her er forskjellen på dem:

  • Uførerente og -pensjon gir månedlige utbetalinger dersom du blir mer enn 50 prosent ufør i minst tolv måneder sammenhengende. Utbetalingen skjer normalt etter uføregraden, som vil si at hvis du har blitt 75 prosent ufør, og skal ha en utbetaling på 10.000 kroner ved 100 prosent uførhet, får du utbetalt 7.500 kroner. Noen tilbyr også uførerenter der du får 100 prosent utbetaling bare arbeidsuførheten er over 50 prosent, ifølge Smarte Penger.
  • Uførekapital kan enten utbetales som én engangsutbetaling eller som en kombinasjon av engangsutbetaling og eventuell forskuttering. Standarden for uførekapital er at forsikringen utbetales hvis du blir mer enn 50 prosent arbeidsufør. Denne uførheten må ha vart i to år, eventuelt at den på et tidligere tidspunkt har blitt bedømt varig. Kombinasjonsmodellen gir en forskuddsbetaling hvis du har vært arbeidsufør i mer enn ett år. Denne forskuddsutbetalingen blir trukket fra engangsbeløpet, hvis du har rett til å få dette beløpet utbetalt senere, ifølge Smarte Penger.

Du må lese forsikringsvilkårene til uførerenten eller -kapitalen nøye før du signerer avtalen, slik at du vet hvordan situasjonen din blir med varig uførhet.

Hvem bør velge hvilken type uføreforsikring?

Det er vanskelig å gi ett klart svar på dette, da dette må vurderes individuelt ut fra økonomi, alder og livssituasjon.

- Økonomisk sett skal det derimot være likegyldig om du tar ut pengene som en engangssum eller i månedlige beløp, sier Realfsen i Finansportalen.

Sørmo i Norsk Familieøkonomi anser uførepensjonen som den viktigste uføreforsikringen, siden den kommer til utbetaling etter tolv måneders sykemelding og dekker tapt inntekt i framtiden. Dersom du er ung, vil en uførepensjon sikre deg mot inntektstap i mange år framover, helt fram til alderspensjon, dersom du ikke kommer deg i jobb igjen.

Realfsen holder på sin side en knapp på engangsutbetalingene, som gir deg mulighet til å innfri boliglån og redusere din egen renterisiko. En engangsutbetaling kan også gi deg egenkapital til å komme inn i boligmarkedet.

- Noen ganger kan det holde med en uførekapital med forskuttering etter tolv måneder. Dersom du blir erklært varig ufør, kan du eventuelt benytte engangsutbetalingen til å innfri resterende lån. Da vil du ikke få en varig utbetaling av uførepensjon, men dersom du er gjeldfri, kan du klare deg med mindre disponibel inntekt hver måned. Det ideelle vil som regel være begge deler, oppsummerer forbrukerøkonom Sørmo.

Kan være lurt å tegne tidlig

Er du ung og alene har du ofte et større behov for en uføreforsikring. Har du kjøpt bolig og har mye lån, vil du være ekstra sårbar når du er alene om økonomien, ifølge Sørmo.

Godt voksne med lite lån, derimot, vil kunne tåle et større inntektstap uten at den daglige økonomien påvirkes nevneverdig.

- Dersom du ikke tegner uføreforsikring mens du er frisk, og blir ufør en periode, risikerer du å ikke få tegnet uføreforsikring etterpå, eller få reservasjon for sykdom i forsikringen, advarer Sørmo.

Hvis du er en av dem som synes uførepensjonen fra Nav og jobben er god nok, må du være klar over at dersom du bytter arbeidsgiver, eller vil tegne nye forsikringer, risikerer du også å få reservasjoner på de nye forsikringene.

- Når du først har kjøpt en uføreforsikring må du være oppmerksom på at dersom du ønsker å bytte til et annet selskap og har vært syk i mellomtiden, risikerer du å få reservasjoner eller avslag. Si derfor aldri opp forsikringen din før den nye er på plass, sier Sørmo.

Pris på forsikringene

Uføreforsikringer er kostbare forsikringer, og dersom det blir for dyrt for deg å tegne forsikringer som dekker hele behovet, vil det være bedre å ha lavere dekninger enn å ikke ha forsikring i det hele tatt, ifølge forbrukerøkonomen i Norsk Familieøkonomi.

Det er viktig at du sjekker vilkårene før du tegner uføreforsikring, samt ber om tilbud fra flere leverandører. Prisforskjellene kan være betydelige.

- Dersom du har uføreforsikring i dag og synes den er kostbar, kan du ta kontakt med selskapet og høre om du har riktig pris. Det kan være rom for forhandlinger, sier Sørmo.

Uføreforsikringer vil bli mer kostbar med årene. Er du i en situasjon hvor du ikke har samme behov for større forsikringsdekninger, kan et alternativ være å spare mer til pensjon, men dette er igjen veldig individuelt og må tilpasses den enkeltes økonomi og livssituasjon, avslutter hun.