Foreldre tok over skolen

Innbyggerne på Korsvoll i Oslo lot seg ikke stanse av trange skolebudsjetter. I vår tok de kontroll over situasjonen og underviste selv lærerne - gratis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne våren var kassa ved Korsvoll skole tom for midler til kurs for lærerne. Foreldrene i området aksepterte ikke at dette skulle gå ut over IKT-undervisningen til barna.

De var ikke snauere enn at de selv underviste - ikke barna - men lærerne.

Korsvoll skole i Oslo
Korsvoll skole i Oslo Vis mer


- Jo, det stemmer det, sier rektor Knut Hedemann ved Korsvoll skole. Foreldrene hos oss stilte gratis opp som lærere for skolens lærere, og underviste i bruk av e-post, Word, Excel og andre programmer. Dette har vært helt uvurderlig for læringsmiljøet her på skolen, fortsetter han.

Også på andre måter har foreldrene ved Korsvoll skole bidratt til drift av skolen.

- To andre foreldre organiserte seminar for oss om bedre læringsmiljø. Vi satt i ring, brukte foreldrenes teknikker og har nå laget en utviklingsplan frem til 2007, forteller Hedemann entusiastisk, og fortsetter:

Tok over skolen


- Og ikke nok med det. En dag i høst tok foreldrene over skolen og SFO en hel dag, slik at lærerne kunne dra på seminar.

- Våre foreldre er ambisiøse på sine barns vegne, forklarer han, og avslutter med å understreke et sterkt ønske om at det gode samarbeidet i Foreldre og ansatt-utvalget ved Korsvoll skole fortsetter.

- Denne typen fenomener vil ofte forekomme i områder med mye sosial kapital, forteller forsker Trond Tjerbo ved senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo. Han er en av to forfattere av rapporten "Politisk engasjement, borgerroller og sosial kapital" i Makt- og demokratiutredningens rapportserie.

Bruke skaper mer

I rapporten skilles det mellom tre typer kapital:

  • økonomisk kapital,
  • human kapital(kompetanse) og
  • sosial kapital.
- Når mennesker som ikke vanligvis møtes kommer sammen, bygger de sosial kapital, fortsetter Tjerbo. Han påpeker at sterke sosiale nettverk mellom folk – enten de er formet gjennom formelle organisasjoner eller mer uformelle sosiale relasjoner – genererer tillit og samarbeid mellom folk, og dermed økt samfunnsengasjement og økt evne til kollektiv handling.

Når man gir hverandre tillit, gjør man seg avhengig av hverandre. Da øker også risikoen for å bli "sviktet", men i følge Tjerbo er det ingen tvil om at sosial kapital er en lønnsom investering.

- I et omfattende forskningsprosjekt i Italia viste det seg at jo sterkere tradisjoner man hadde for deltakelse i organisasjonsliv, jo mer økonomisk effektivitet hadde man og jo bedre fungerte demokratiet, sier han.

Tjerbo forteller videre at Norge ligger helt på topp internasjonalt i sosial kapital, og har gjort det i mange år. Han nevner tradisjonene våre i dugnadsarbeid og velferdsstaten som mulige forklaringer.

Bli rik

Når sosial kapital først er etablert i et samfunn – i form av tillitsfulle relasjoner mennesker imellom – vil alle individer i samfunnet kunne nyte godt av det. Samfunnets ”mengde” av sosial kapital reduseres ikke gjennom bruken av den. Det er snarere slik at sosial kapital svekkes gjennom manglende bruk.

- Skal du bygge ut denne viktige kapitalkilden, bør du delta i felles prosjekter der du bor, idrettslag, i det hele tatt alle mulige sammenhenger hvor du møter folk du vanligvis ikke treffer på, er hans avsluttende råd.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!