Forbrukerrådet vant over DNB i tidenes største søksmål

Forbrukerrådet vant fram i gruppesøksmålet mot DNB. Borgarting lagmannsrett har kommet fram til at forvaltningen av aksjefond var mangelfull.

DNB MÅ PUNGE UT: Forbrukerrådet vant gruppesøksmålet mot DNB. Nå må banken betale de 180.000 kundene, samt saksomkostninger på omtrent 14,2 millioner kroner. Foto: Foto: Ints Kalnins/Reuters
DNB MÅ PUNGE UT: Forbrukerrådet vant gruppesøksmålet mot DNB. Nå må banken betale de 180.000 kundene, samt saksomkostninger på omtrent 14,2 millioner kroner. Foto: Foto: Ints Kalnins/ReutersVis mer

Forbrukerrådet vant fram i gruppesøksmålet mot DNB. Borgarting lagmannsrett har kommet fram til at forvaltningen av et aksjefond var mangelfull.

Hver og en av de rundt 180.000 saksøkerne krevde tilbakebetalt i gjennomsnitt rundt 2.400 kroner i tapt meravkastning og for høyt forvaltningshonorar.

Totalt sett ble kravene summert til godt over 400 millioner da saken ble behandlet i lagmannsretten. Dommen tilkjenner saksøkerne samlet sett 345 millioner kroner, ifølge Forbrukerrådet.

DNB: - Ikke enig i dommen

– Vi er naturligvis ikke enig i dommen, så her må vi bare konstatere at lagmannsretten har konkludert med at vi burde ha tatt større risiko i fondet, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til NTB.

Banken mener fondssparerne har fått den aktive forvaltningen de betalte for og hevder økt risiko ikke nødvendigvis ville gitt høyere avkastning. Tvert imot ville det kunne redusert avkastningen, mener DNB.

– Nå skal vi lese dommen grundig, så får vi komme tilbake til spørsmålet om en eventuell anke, sier Westerveld.

Dommen er ikke rettskraftig og DNB har en måned på seg til å anke.

Forbrukerrådet: - Historisk forbrukerseier

- Dette er en historisk forbrukerseier som vil disiplinere en hel bransje, sier Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket.

Retten kom frem til at gebyrene ikke stod i stil med løftene som var gitt, og at banken må betale tilbake deler av summen de har belastet kundene.

- Saken viser at banker ikke kan nøye seg med å endre fremtidig praksis når tilsyn og andre kontrollorganer dokumenterer at de har opptrådd i strid med regelverk og god skikk. De må også betale kundene tilbake det de har tapt. Slik er det når selger bryter avtalen i andre bransjer og sammenhenger. For oss har det vært viktig å få en rettslig avklaring av dette, forteller Blyverket.

Gruppesøksmålet omfattet aksjefond DNB Norge, DNB Norge (I) og DNB Norge (Avanse I)

- Bankens høye gebyrer har spist opp for mye av kundens sparepenger. Vi tar det for gitt at dommen vil disiplinere finansbransjen til i større grad å sette kundenes behov foran egen vinning, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

Dersom DNB ikke anker utbetales gebyrene uten at kundene behøver å foreta seg noe.

- Vi vet ikke hvem disse 180.000 fondskundene er, da retten ikke ville gi oss innsyn i kundelistene. Dersom du lurer på om du har krav mot DNB må du kontakte banken, sier Blyverket.

Dette er DNB dømt for

Gruppesøksmålet besto av 180.000 kunder som krevde tilbake deler av honoraret de hadde betalt til DNB.

Forbrukerrådet mente DNB solgte og markedsførte fond som aktivt forvaltet, men at fondene egentlig lignet mer på passivt forvaltede fond, slik at kundene betalte for en tjeneste de ikke fikk.

Regningen for sparerne ble mer enn dobbelt så høy som den burde ha vært, mener Forbrukerrådet.

Westerveld fastholdt da saken startet i lagmannsretten i midten av mars at verdipapirfondet DNB Norge ble aktivt forvaltet, og forvalterne hele tiden tok aktive valg.

Frifunnet av tingretten

I januar ble DNB frifunnet i Oslo tingrett, men saken ble anket. Borgarting lagmannsrett dømmer nå banken til å betale hvert gruppemedlem 0,8 prosent av vedkommendes andel fra 2010 til 2014, samt et beløp tilsvarende den faktiske avkastningen andelseierne har tapt i denne perioden.

DNB må også betale sakskostnader på omtrent 14,2 millioner kroner. Under saken i lagmannsretten avviste DNB kravet fullstendig

– De aller fleste som har spart i disse fondene, har tjent penger, enten de har vært inne i kortere eller lengre tidsperioder. Mange har også fått en høyere avkastning enn indeksen. For femårsperioden som Forbrukerrådet kritiserer, viser fasiten en avkastning på 44 prosent, sier Westerveld.

Fakta om gruppesøksmålet mot DNB:

* Forbrukerrådet saksøkte DNB på vegne av om lag 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

* Striden handler om DNB har drevet aktiv forvaltning av aksjefondene eller ikke.

* Et aktivt fond krever at aksjemegleren følger nøye med og vurderer hele tiden hvilke aksjer som skal være med. Dette koster normalt høye honorarer. Motsatsen er et passivt fond eller indeksfond, som følger indeksen automatisk.

* Forbrukerrådet mener at kundene ikke har fått er aktiv forvalting som skulle gi maksimal avkastning til kundene, slik det lød i kundematerialet. De krever 431 millioner kroner i prisavslag.

* DNB mener aksjefondene har vært aktivt forvaltet, og forvalterne har hele tiden tatt aktive valg.

* Saken gikk i Oslo tingrett 20. november til 6. desember 2017. Forbrukerrådet tapte saken.

* Ankesaken gikk i Borgarting lagmannsrett tirsdag 19. mars til onsdag 3. april.

* Forbrukerrådet vant fram i lagmannsretten, som kom fram til at forvaltningen av aksjefond var mangelfull.