PENSJONSFORSKJELLER: Flere menn enn kvinner vet hva de får i pensjon, og menn får også mer utbetalt enn kvinnene, viser en undersøkelse Storebrand har gjennomført. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
PENSJONSFORSKJELLER: Flere menn enn kvinner vet hva de får i pensjon, og menn får også mer utbetalt enn kvinnene, viser en undersøkelse Storebrand har gjennomført. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Hva får jeg i pensjon?

Folk flest forventer langt mer i pensjon enn det de vil få

En undersøkelse fra Storebrand viser at mange har urealistiske forventninger til pensjonsutbetalingen sin.

Vet du hvor mye du får i pensjon fra jobbene du har hatt den dagen du slutter i arbeidslivet for godt?

En fersk undersøkelse fra Storebrand viser at i overkant av 50 prosent av personer over 18 år til en viss grad vet hva de vil få i pensjon den dagen de går av, mens resten er usikre eller har ingen anelse.

Bevisstheten varierer både med alder og kjønn:

  • Det er flest som ikke vet hva de får i pensjon blant de under 30 år (58 prosent), og flest som er helt sikre på pensjonsutbetalingen sin når de har passert 67 år (44 prosent).
  • Blant kvinner vet 44 prosent hva de får i pensjon, mens 56 prosent er usikre eller helt blanke. Menn, derimot, vet bedre hva de får i pensjon med en andel på 60 prosent, mens resten ikke er sikre eller vet i det hele tatt.

Lurt å spare tidlig

- Det er jo forståelig at en 20-åring ikke tenker på pensjon dag og natt, men det er verdt å huske på at pensjonen kan bli markant høyere med bare et lite sparebeløp fra ung alder sier Wenche Martinussen, konserndirektør for personmarked i Storebrand.

Kasper Gisholt, nettansvarlig for pensjon i Finansportalen, mener det er naturlig at bevisstheten om pensjon øker med alderen. Unge mennesker har heller ikke forutsetninger for å kunne vite hva de får i pensjon, da den vil være avhengig av blant annet hva slags pensjon de vil få hos fremtidige arbeidsgivere.

- Det er først når du er klar for å starte egen sparing at det er avgjørende å vite hva du får som pensjonist, sier Gisholt til Dinside.no.

Han anbefaler imidlertid å først betale ned boliglånet til et komfortabelt nivå før du starter egen pensjonssparing.

Martinussen i Storebrand råder unge til å trappe opp pensjonssparingen sin når de er over BSU-alder, altså 34 år. Det lønner seg også for unge å velge arbeidsgiveren med best pensjonsordning dersom de har flere jobbtilbud, da pensjon og de beste arbeidsbetingelsene samlet sett gjerne går hånd i hånd.

Skiller mellom forventninger og realitet

Flere forventer en større prosentandel av sin nåværende lønn i pensjon i forhold til hva de faktisk får, viser Storebrands undersøkelse.

I snitt forventer respondentene nesten 60 prosent av lønna si i pensjonsutbetaling, mens en rapport fra Mercer, nylig gjengitt i Dagens Næringsliv (betalingslenke), sier at en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker kan vente seg 48,8 prosent av lønna i pensjon.

HØYE FORVENTNINGER: Her ser du hvor stor del av lønna si et utvalg nordmenn tror de får i pensjonsutbetling. Foto: skjermdump/Storebrand.
HØYE FORVENTNINGER: Her ser du hvor stor del av lønna si et utvalg nordmenn tror de får i pensjonsutbetling. Foto: skjermdump/Storebrand. Vis mer

Her viser det seg faktisk at de under 30 år har det mest realistiske bildet av hvor mye de får i pensjon. I undersøkelsen har de nemlig gjettet 50,6 prosent, mens de over 67 år håper på over 60 prosent av lønna si utbetalt i pensjon.

Sats har mye å si

Gisholt i Finansportalen trekker fram at hva slags tjenestepensjon du har, er med å skape forskjeller i hvor stor pensjon du får sammenliknet med andre som ellers tjener det samme.

- Offentlig tjenestepensjon har tradisjonelt bidratt til en totalpensjon, inkludert pensjon fra folketrygden, på om lag 66 prosent av sluttlønnen, som er et relativt høyt nivå, sier Gisholt.

I privat sektor er innskuddspensjon den klart vanligste ordningen nå, fortsetter han. Lovens minstekrav til pensjonsinnskudd i innskuddspensjon er to prosent av lønn, etter et fradrag tilsvarende folketrygdens grunnbeløp.

Maksimalsatsen for innskuddspensjon for lønn inntil 690.000 kroner er sju prosent. Det betyr at hvis lønnen i en fremtidig jobb er på 550.000 kroner kan det årlige pensjonsinnskuddet være alt fra 9.000 til 32.000 kroner. Store forskjeller i satsene for innskuddspensjon, vil altså skape forskjeller i hvor stor pensjon du får, understreker Gisholt.

- Ikke minst vil forskjeller i gebyr gjøre en stor forskjell: Bare én prosent for mye i gebyr kan bety 25 prosent lavere pensjonsbeholdning etter 30 år, sier Gisholt.

Lønn og kjønn skaper forskjeller

Så er det slik at kvinner ofte får mindre i pensjon enn menn, og dette henger sammen med lønn.

- Pensjon er jo utsatt lønn, påpeker Gisholt i Finansportalen.

Når systemet er lagt opp slik at en viss prosentsats av lønnen blir satt av til pensjon, så vil eksempelvis fem prosent av 500.000 kroner være 25.000 kroner, mens fem prosent av 400.000 kroner, altså en 80-prosentstilling, vil være 20.000 kroner.

- Deltidsstillinger vil derfor gi lavere pensjon enn fulltidsstillinger, og så lenge det er mer vanlig for kvinner enn for menn å jobbe deltid, vil dette bidra til forskjeller i pensjonsutbetalingene, oppsummerer Gisholt.

- Lønns- og deltidsgapet bidrar til at kvinner i snitt får 26 prosent mindre i pensjon enn mannen, ifølge SSB, tillegger Martinussen i Storebrand.

Å spare ved siden av pensjonen er også alltid lurt, og vi vet at kvinner sparer mindre enn menn, fortsetter Martinussen.

PENSJONSOPPTJENING: Her ser du forskjellene i opptjent pensjon mellom kjønn, aldersgrupper og sektor. Foto: skjermdump/Storebrand.
PENSJONSOPPTJENING: Her ser du forskjellene i opptjent pensjon mellom kjønn, aldersgrupper og sektor. Foto: skjermdump/Storebrand. Vis mer

Slik sjekker du pensjonen din

- Vi oppfordrer våre kunder å sjekke sitt pensjonstall én gang i året, helst om høsten. Da er nemlig årets endringer, som lønnsøkninger, kommet med i prognosene, og du får et mer korrekt inntrykk, sier Martinussen.

Og, hvor sjekker du pensjonen din?

  • Ifølge Gisholt er det lurt å starte med Navs pensjonskalkulator, som gi deg oversikt over opptjeningen din i folketrygden. For de aller fleste vil dette utgjøre størstedelen av alderspensjonen.
  • For å få nærmere oversikt over private pensjonsrettigheter, bør du i tillegg logge deg på Norsk Pensjon, hvor du kan se hvilke pensjonsprodukter du har og hvilke selskaper som forvalter disse. Har du hatt tjenestepensjon hos private arbeidsgivere tidligere, så vil det fremgå hos Norsk Pensjon om du har fripoliser eller pensjonskapitalbevis.
  • Dersom du har pensjonskapitalbevis, eller andre pensjonsprodukter, bør du gå til Finansportalen og sjekke gebyrene. Det er nemlig du som bestemmer hvilket selskap som skal ta vare på dine pensjonskapitalbevis, og gebyrene varierer voldsomt: Hos enkelte selskaper kan du risikere å betale nærmere fem prosent årlig i administrasjonsgebyr, mens andre selskaper ikke belaster administrasjonsgebyr i det hele tatt.