Flytteforbud?

Det er i praksis umulig å utøve sin samværsrett hvis din eks tar med seg barnet, og flytter til den andre siden av landet. I tillegg til at det tar lang tid å reise, er det dyrt – regningen må nemlig den som besøker betale.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

For å sikre begge foreldrene kontakt med barnet etter samlivsbruddet, har flere politiske partier lansert ulike virkemidler.

Krf sentralstyre vil f.eks. at skilte foreldre må ha samtykke fra sin tidligere ektemake før de kan flytte. Dersom flytting gjennomføres i strid med reglene, vil dette så kunne få betydning for den daglige omsorgen eller samværsretten.

Frp forslag har derimot en litt annen variant. De fokuserer på hvor lang avstanden er, og vil innføre ulike flyttesoner. Uansett valg av metode, både F2F og AFFO har klare synspunkter på de foreslåtte flytteforslagene.

AFFO

- Aleneforelderforeningen er prinsipielt imot flytteforbud. Vi mener det er diskriminerende mot voksne mennesker å hindre dem å flytte innenlands.

Krf forslag minner om en slags ”kriminalomsorg i frihet”, mens Frps forslag innebærer en ny type Brustadbu, sier Brit-Elin Ladehaug, leder i AFFO.

- Det er faktisk slik at mange har helt legitime grunner til å flytte. Eneforsørgere er for eksempel pålagt å være yrkesaktive eller under utdanning når de mottar overgangsstønad.

- Vi har imidlertid forståelse for at det kan bli vanskelig å utøve samværsrett når den ene parten flytter langt unna, spesielt siden den besøkende må dekke sine egne utgifter. Dette kan imidlertid bedres ved at det i meglingen fokuseres på fordeler ved å bli boende, samt at det innføres offentlige støtteordninger som dekker deler av reiseutgiftene. En slik dekning kan gjerne være behovsprøvd, avslutter Ladehaug.

F2F

- Vi stiller oss positive til flytterestriksjoner, det er for eksempel galskap at det er krav til samtykke hvis den ene parten skal flytte rett over grensa til Sverige, mens det er fritt fram hvis den ene vil flytte helt fra Finnmark til Oslo. At det bare er den som skal reise på besøk som må dekke reiseutgiftene er også ugunstig, og med på å gjøre samvær med barna umulig, sier Rækken i F2F.

-Vi mener at delt omsorg bør være utgangspunktet, og at det å flytte til andre deler av landet bør begrenses. Hvis den ene part vil flytte langt unna blir partene da nødt til å revurdere de avtalte samværs og omsorgsløsningene. En kan jo stille spørsmålstegn ved hvorfor det plutselig blir så viktig å måtte flytte etter et samlivsbrudd. Å ha regler som muliggjør at kontakten med begge foreldrene brytes kan umulig være til barnas beste, avslutter Rækken.