ØNSKER MERKING AV AKOHOL: Et flertall i helse- og omsorgskomiteen støtter et KrF-forslag om å merke alkohol i Norge med innhold og helseadvarsel. Det vil også seks av ti voksne ha. Foto: Gorm Kallestad/ NTB scanpix
ØNSKER MERKING AV AKOHOL: Et flertall i helse- og omsorgskomiteen støtter et KrF-forslag om å merke alkohol i Norge med innhold og helseadvarsel. Det vil også seks av ti voksne ha. Foto: Gorm Kallestad/ NTB scanpixVis mer

Innhold i alkohol

Flertall i helse- og omsorgskomiteen for alkoholmerking

Et flertall i helse- og omsorgskomiteen støtter et KrF-forslag om å merke alkohol i Norge med innhold og helseadvarsel. Det vil også seks av ti voksne ha.

Helse- og omsorgskomiteen har lagt fram sin innstilling til Krf-forslaget til «en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk». Blant tiltakene som er foreslått, er merking av alkoholemballasje.

I dag er drikkevarer med over 1,2 prosent alkohol unntatt fra kravet om å merke emballasjen med ingredienser og næringsinnhold, og det er ingen krav til helseadvarsler. Norge har fulgt EUs regler her.

I innstillingen fra komiteen framgår det at flertallet mener at det haster med å få på plass en ordning for innholdsmerking av alkohol, og mener at Norge må ta ansvar for en nasjonal ordning.

Flertallet støtter også innføring av merkeordning for alkoholholdig drikke med helseadvarsler mot alkoholbruk under graviditet og kjøring. Komiteen mener krav om merking med helseinformasjon kan bidra til å motvirke og forebygge alkoholrelaterte skader.

Komiteens flertall, som består av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at manglende innholdsmerking av alkoholholdig drikke svekker forbrukerrettighetene.

Mange vil

En undersøkelse gjennomført av Sentio på oppdrag av Actis viser at 63 prosent av de spurte er litt eller helt enig i at alkoholholdig drikke bør ha innholdsmerking. 59 prosent er litt eller helt enig i merking med helseadvarsler, for eksempel om økt trafikkfare og fare for skade på foster.

Undersøkelsen bygger på intervjuer med 1.005 personer på nett, et representativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 80 år.

– Vi håper politikerne sier ja til dette nå når helsekomiteen avgir sin innstilling, sier fungerende generalsekretær Pernille Huseby i Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan, til NTB.

Flertallet viser til at Legeforeningen i sitt høringssvar støtter forslaget om en tydeligere merking. Legeforeningen har merking også med i sine sju punkter for større måtehold.

Argumenter

Da alkoholbransjen kom med sitt opplegg for frivillig merking i mars i år, var det mange som var skuffet over at det ble ikke noe av innholdsmerking i form av etiketter på vin-og spritflasker.

En forklaring skal være at dette ikke er så enkelt for Norge alene. For eksempel måtte Vinmonopolet ha avkrevd produsenter å oppgi innhold og sammensetning i produktene. Norge har valgt å følge EU i saken, og det var EU som kom med pålegget til alkoholbransjen om en frivillig merkeordning. Siden har imidlertid flere land kommet med egne lover.

I oktober gikk Irland inn for ny alkohollovgiving, inkludert merking med kaloriinnhold og advarsel om sammenheng mellom alkohol og kreft. Irland er første landet i Europa som slår fast at alkoholkonsum kan føre til kreft. Det førte til stor debatt, der motstanderne mener det ikke finnes vitenskapelige bevis for at det er en direkte sammenheng mellom alkohol og kreft.

I oktober ble det videre påbudt å merke alkohol med helseadvarsler i Australia og New Zealand. Myndighetene var ikke fornøyd med at bransjen ikke sluttet seg til den firvillige merkeordningen man har fått i EU.