Flere får avslag på boliglån etter innføringen av gjeldsregister

Etter at Gjeldsregisteret ble innført 1. juli i fjor har SpareBank 1 SMN i Midt-Norge økt antall avslag på søknader om boliglån med 65 prosent.

FÅR IKKE BOLIGLÅN: Nesten en av ti får avslag i banken når de ber om boliglån, skriver Adresseavisen. Ekspertenes rydderåd kan hjelpe deg til å unngå å komme i nei-bunken. Foto: NTB scanpix
FÅR IKKE BOLIGLÅN: Nesten en av ti får avslag i banken når de ber om boliglån, skriver Adresseavisen. Ekspertenes rydderåd kan hjelpe deg til å unngå å komme i nei-bunken. Foto: NTB scanpix Vis mer

De siste seks månedene i 2018 lå antallet avslag som SpareBank 1 SMN i Trondheim ga på søknader om boliglån, på 5,8 prosent, skriver Adresseavisen.

Etter at det nye gjeldsregisteret ble innført i fjor sommer og fram til årsskiftet har det tilsvarende økt til 9,6 prosent. Det betyr at nesten en av ti får avslag i banken når de ber om boliglån.

- Så de ikke kjøper ting de ikke har råd til

En viktig grunn til økningen i avslagene er at banken nå får innsyn i hvor mye usikret gjeld fra kredittkort, forbrukslån og andre kreditter låntakerne har. Og det er ikke bare det som er benyttet av kreditten banken tar med i beregningen – hele lånerammen beregnes som gjeld.

– Det er ofte slik at lånesøkerne skal skifte bolig og har siktet høyere. Ønsket vårt er å gi god kredittrådgivning og at kundene ikke kjøper ting de ikke har råd til. Gjeldsregisteret gjør at vi kan gi bedre råd til kundene, og ikke låne ut penger slik at de får en gjeldssituasjon de ikke kan håndtere. De må i stedet på boligjakt i annen prisklasse, sier privatøkonom Eldar Rønning i SpareBank 1 SMN.

Som varslet av Finans Norge

Finans Norge var tidlig ute og varslet at gjeldsregisteret antakelig ville føre til at færre får innvilget lån, og at det også kunne få betydning for hvor stort boliglån du kan få.

Du kan selv logge deg inn og sjekke hvor mye usikret gjeld som er registrert på deg, både kredittkortgjeld og forbrukslån.

Boliglånsforskriften sier at du ikke kan ha mer enn fem ganger brutto årsinntekt i gjeld, og gjennom gjeldsregistrene vil bankene enklere kunne ta med flere typer gjeld uten sikkerhet i denne beregningen.

Det er imidlertid noen typer gjeld som ikke kommer fram i gjeldsregisteret, og det er leasing og pantesikret gjeld.

Du kan altså ha en leasingkontrakt på for eksempel en bil, som gjør at du betaler eksempelvis 5.000 eller 10.000 i måneden - og dette vil ikke komme fram i informasjonen fra gjeldsregisteret.

Har du imidlertid et kredittkort du kanskje ikke bruker, vil dette stå som gjeld, og som en konsekvens vil du vil kunne oppleve å måtte avslutte kreditten før lånesøknaden vil gå gjennom.

Et problem for 11 prosent av oss

Gjeldsregisterets tall viser en samlet norsk forbruksgjeld på hele 170 milliarder kroner. Av dette står vanlige forbrukslån for rundt halvparten, mens kredittkortgjeld utgjør en snau tredel. Den totale rammen kreditt som er på kredittkort i Norge, er 262 milliarder kroner.

I en fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO anslår forskere at usikret gjeld er et problem for 11 prosent av befolkningen – én av ni.

Rydd opp!

Dinside har tidligere fått følgende rydderåd fra forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank, for å unngå at forbruksgjeld og kreditt setter begrensninger for boliglånet ditt:

  • Hvis du må ta opp forbrukslån, bør du ha en plan for hvordan du skal betale tilbake allerede fra begynnelsen.
  • Sett opp et budsjett, slik at du får inntektene og utgiftene svart på hvitt og kan ta noen grep om økonomien din. I tillegg får du oversikt over hvor mye du kan betale av kreditt- og forbruksgjelden din.
  • Ikke ha for mange kredittkort, da mister du oversikten. Det kan også være en idé å ikke ta med kredittkortet hver gang du går ut, slik at du ikke svir av enda mer penger på impulshandel og annet.
  • Skal du kjøpe bolig eller pusse opp, er det ikke lurt å ta opp forbrukslån. Kanskje du heller kan låne opp på boliglånet til en langt lavere rente?
  • Kredittkort og forbrukslån har høyere rente enn boliglån, så prioriter å betale førstnevnte først.
  • Har du mye verdi i boligen sammenliknet med boliglånet, kan du søke om refinansiering av forbrukslån. Mange banker er ikke så glade i slik refinansiering, fordi kundene i ettertid lett kan fortsette å pådra seg forbruksgjeld, så dette bør være et engangstilfelle.