PENSJONIST I ARBEID: Pensjonsreformen fra 2011 er en av forklaringene på økningen i antall alderspensjonister. Da ble det blant annet åpnet for uttak av gradert alderspensjon samtidig som du kan fortsette å jobbe. Foto: Shuttestock/NTB Scanpix.
PENSJONIST I ARBEID: Pensjonsreformen fra 2011 er en av forklaringene på økningen i antall alderspensjonister. Da ble det blant annet åpnet for uttak av gradert alderspensjon samtidig som du kan fortsette å jobbe. Foto: Shuttestock/NTB Scanpix.Vis mer

Utvikling i kontantstønader

Flere alderspensjonister, færre dagpengemottakere

Nye tall fra SSB viser at utbetalingene til alders- og uførepensjoner har økt, mens de øvrige stønadene falt. Stønaden til abeidsløse har blitt redusert med én milliard kroner.

Kontantstønader, som pensjon, dagpenger og arbeidsavklaringspenger, er den største utgiftsposten i offentlig forvaltning. De siste tre åra har stønadskostnadene vokst jevnt og i takt med norsk bruttonasjonalprodukt (BNP).

I andre kvartal av 2018 utgjorde de samlede kontantstønadene 128 milliarder kroner, noe som tilsvarer 17,5 prosent av BNP for Fastlands-Norge, viser statistikken offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Samme kvartal i 2015 var andelen 17,6 prosent.

Selv om utgiftene ikke har endret seg så mye, har sammensetningen av stønadene gjort det de siste tre åra, ifølge SSB. Mens utbetalingene til alders- og uførepensjoner har økt, har de øvrige stønadene falt.

Ni prosent flere alderspensjonister

Én av stønadspostene som øker er alderspensjoner. I juni 2018 var det om lag 74.000 flere mottakere av alderspensjon, som er en oppgang på nesten ni prosent.

Økningen forklares med at flere personer fra de store etterkrigskullene pensjonerer seg, for eksempel personer født i 1946 der de fleste er alderspensjonister i dag.

Pensjonsreformen fra 2011 er en annen forklaring. Da ble nedre aldersgrense for uttak av alderspensjon senket fra 67 til 62 år, og det ble åpnet for uttak av gradert alderspensjon samtidig som du kan fortsette å jobbe.

Ifølge SSB har mange valgt å benytte seg av dette. De nøytrale uttaksreglene gjør at veksten i utgiftene seinere blir lavere, samt at utgiftene på lang sikt er påvirket av hvor mange som tar ut tidlig alderspensjon i mindre grad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JEVNT: Tall fra SSB viser at utviklingen i kontantstønader følger norsk BNP. Foto: skjermdump.
JEVNT: Tall fra SSB viser at utviklingen i kontantstønader følger norsk BNP. Foto: skjermdump. Vis mer

Én milliard kroner mindre til arbeidsløse

I motsatt ende ser vi at andre kontantstønader, blant annet dagpenger ved arbeidsløshet og arbeidsavklaringspenger, er redusert de siste åra.

Dette forklarer også hvorfor veksten i de samlede stønadene har holdt seg så stabil til tross for økte pensjonsutgifter.

Arbeidsløshetsstønader er den støtten som har falt mest de siste kvartalene, ifølge statistikken. I andre kvartal av 2018 ble det utbetalt i underkant av tre milliarder kroner i dagpenger og andre arbeidsløshetsstønader, noe som er én milliard mindre enn samme kvartal i 2016.

Årsaken til utviklingen er konjunkturoppgang og færre arbeidsledige, skriver SSB.

Antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger har også gått ned de siste seks åra. Denne markante reduksjonen må sees i sammenheng med regelverksendringene som ble innført på nyåret 2018, deriblant strengere krav både for å få innvilget ytelsen og for å få utvidet stønadsperioden.