Fleip og fakta om G-punktet?

Det har blitt sagt og skrevet mye om G-punktet opp gjennom årene. Men hva er riktig, og hva er galt? Og hvem fant egentlig G-punktet først? Forskere, eller kvinnene selv? Sexolog Esben Esther Pirelli Benestad har svarene.

Lenge før noen forskere fant det hensiktsmessig å se nærmere på mulighetene, hadde en rekke kvinner lagt merke til følgende med seg selv:
1: Det var et område fortil innenfor skjedeinngangen som ga årsak til stor nytelse når det ble stimulert.
2: Det kunne komme væske ut ved orgasme. Kunne dette være urin, eller kunne dreiet det seg om noe annet - en slags kvinnelig sprut eller ejakulasjon?

Kvinners innsikter og erfaringer var lenge underkjente. En konsekvens av denne underkjennelsen, var at kvinners egne erfaringer ikke ble markedsført andre steder enn noen kvinner i mellom.

Heldigvis endret dette seg i siste halvdel av forrige århundre, og etter hvert ble også stemmen til kvinnene med sprut og skjedenytelse hørbar. «Vi ejakulerer!» sa de, «og vi har et deilig punkt inni skjeden, et punkt i tillegg til klitoris!»

Til dette sa endel av ekspertene et klart: «Nei, kvinner ejakulerer ikke og det finnes ikke noe anatomisk område inni skjeden som skulle samsvare med det dere beskriver.»

Både kvinner og eksperter (stort sett mannlige) holdt på sitt inntil en gruppe forskere i USA bestemte seg for å finne en vitenskapelig forklaring på hva disse kvinnene opplevde. Forskerne forsto at kvinnene følte seg satt utenfor og til siden, fordi de liksom ikke utelukkende holdt seg til klitoris modellen for hvordan kvinner nyter seksuell stimulering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det første forskerne fant var at tilstrekkelig mange kvinner kunne bekrefte både nytelsen og spruten til at dette måtte oppfattes som en sexologisk realitet. Det andre de fant var et anatomisk grunnlag for opplevelsen kvinnene hadde beskrevet. I den anledning ble man opptatte av Skenes kjertler. Disse hadde opp gjennom historien vært beskrevet som den «kvinnelige prostata». Skene beskrev dem allerede i 1880.

Andre forskere har senere beskrevet inntil 31 prostata-like kjertler langs hele det kvinnelige urinrøret i tillegg til de to. Skene hadde beskrevet nærmest urinrørsåpningen. Andre forskere har vist at det også ligger erektilt vev omkring urinrøret hos kvinner. Erektilt vev, betyr vev som kan reise seg idet det blir oppfylt av blod. Både de prostata liknende kjertlene og det erektile vevet blir nå forstått som G-punktet, stedet for stor vaginal nytelse og for kvinnelige ejakulasjon.

Hva spruten angår, har man vært opptatte av om dette virkelig er noe annen enn urin. I den anledning har væske blitt analysert, og den inneholder større mengde av både sukker og «prostatasyre» enn hva urin gjør, og det gjelder både urin fra kvinner og menn.

I både kvinne- og mannekroppers utvikling er det grunnlag, nettopp for prostata vev. Dette styrker også troen på at kvinner virkelig har kjent det de har kjent også før det ble kjent at dette skulle kunne være mulig å kjenne.

Vi lever i en verden hvor det er så forferdelig mange som alltid synes å vite alle ting så mye bedre. Selv personlig, menneskelig erfaring og opplevelse blir
trukket i tvil, dersom det ikke foreligger vitenskapelig bevis for at denne opplevelsen kan være riktig. Satt litt på spissen kan vi si at en del av menneskeheten mener at det de ikke kan forstå, heller ikke kan eksistere.

Dette er meget sørgelig, fordi det finnes en rekke mennesker også utenfor vitenskapens rekker, som bare tror på det som vitenskapen kan bekrefte.En tid trodde vel også kvinnene med sprut og vaginal nytelse av det var dem det var noe galt med, at de på en eller annen måte var forstyrret. Heldigvis lot de seg ikke forstyrre mer av det enn at de kom fram med sin historie. Den historien forstyrret de etablerte forståelse av kvinnelig seksualitet. Det oppsto motstand, en motstand som faktisk enda er levende.

Levende er imidlertid også en rekke kvinners opplevelse av seg selv, og la akkurat dette være et viktig uttrykk for at ingen utenfor oss kan vite hva vi selv opplever på innsiden bedre enn vi selv kan.

Mozon.no, 09.09.02.