Dream machine
Dream machineVis mer

Finn det beste fondet!

Fondskalkulatoren opererer mot alle aksjefond på Oslo børs. Her kan du se hvordan pengene dine vil vokse om fondene klarer å gi like god avkastning i fremtiden som de har gjort hittil.

Fondskalkulatoren er først og fremst laget for at du skal kunne ergre deg over at du ikke hadde pengene dine i Odin Norden eller Alfred Berg de siste fem årene.

LES OGSÅ:

Sjakkbrettet

Kalkulatoren illustrerer godt legenden om ham som oppfant sjakkspillet. Han skulle som betaling få ett korn i den første ruten, to i den andre, fire i den tredje etc. til alle 64 ruter var fyllt.

Dette ruinerte fyrsten som hadde gått med på betalingen. På samme måte kan man spørre:

Hvor mye penger tror du at du hadde hatt idag om du én gang i året de siste fem årene hadde kjøpt aksjefondsandeler for 10.000 kroner i et fond som har hatt 45,79 prosent avkastning i året?

Albansk kapitalisme

De siste fem årene har faktisk Odin Norden hatt en gjennomsnittlig avkastning på 45,79 prosent ifølge Oslo børsinformasjon.

Et innskudd på 10.000 kroner i året, til sammen 50.000 kroner i løpet av fem år, ville med en slik avkastning gitt et beløp idag på mer enn 177.859 millioner kroner.

Om du hadde nøyd deg bare med å spare de første 10.000 kronene, ville de alene idag være vokst til over 65.862 kroner med denne årlige avkastningen.

Dette er slike avkastningsrater store deler av befolkningen i Øst-Europa trodde kapitalismen gikk ut på: Man satte littegrann penger i banken eller i et fond, og litt etter var man søkkrik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Historie er historie

Nå gjenstår det å se hvordan fremtiden vil se ut for dem som sparer i fonds. Mye tyder kanskje på at de siste fem fantastiske årene ikke kommer tilbake med det aller første.

Og om aksjeindeksene gjør det dårlig, er det også svært vanskelig å finne et fond som gjør det bra. Stort sett er avkastningen til fondene og indeksene bli mer eller mindre den samme, siden fondene eier så mange forskjellige aksjer.

Slår ikke indeksen

Totalindeksen på Oslo børs lar seg skygge med få kostnader. Du kjøper et representativt utvalg av aksjene der. Ettersom selskaper faller og stiger i verdi, det kommer nye selskaper til og noen faller fra, må du vekte om porteføljen din.

Har du mange aksjer er ikke dette hverken dyrt eller vanskelig.

Du skulle tro investeringsselskaper med mange skarpe hjerner og stor dybdekunnskap om de børsnoterte selskapene ville gjøre det bedre enn dette. Men det gjør de ikke. Få fond slår aksjeindeksen, hvor man altså bedriver helt passiv forvaltning.

Enda verre for sparerne er det at de få fondene som i en periode slår indeksen sjelden gjør det i neste periode også.

Litt sammenheng i Oslo

Det har vært en populær øvelse blant statistikere å vise at det faktisk er helt tilfeldig hvilke fond i USA som gjør det bedre enn totalindeksen på New York-børsen. Et fond som gjør det bra ett år, øker omtrent ikke sine sjanser til å gjøre det bra året etter.

Dette kommer av all den enorme innsatsen for å grave frem all mulig informasjon om selskapene som allerede er innebakt i prisene på aksjene. I Oslo er det mange mindre selskaper, det er ikke så mye analyse av selskapene og derfor stadig mulig å være flink.

Noen selskaper er derfor i stand til å gjøre det ihvertfall litt bedre enn totalindeksen og bedre enn sine konkurrenter over tid.

Den lange perioden med stigende kurser vi har bak oss, har imidlertid bragt flere aktører inn i finansmiljøet rundt Oslo børs også. Det brukes mer ressurser på informasjonsinnhenting og analyse. Tiden da det var mulig å tjene penger på å være flinkere enn de andre til dette kan derfor snart være over også på Oslo børs.