Fennikel god urtemedisin for barn

Barn liker godt fennikelte som har en mild, søtlig smak. Gi barna fennikelte hvis de har hoste og trenger noe slimløsende, eller ved kolikk, skriver lege Bernt Rognlien.

Fennikelfrø er mye brukt som krydder både til desserter og annen mat. Til medisin er fennikel fra gammelt av mest brukt ved luftveissykdommer, for å stimulere melkeproduksjonen under amming og mot luftplager i fordøyelsen. En variant av planten hvor bladene blir tykke, brede og legger seg utenpå hverandre som et lite kålhode, blir brukt som grønnsak og kalles fennikelkål. Om planten

Fennikel tilhører skjermplantefamilien og har mye av de samme aromastoffene som anis og virker derfor også på lignende måte. Planten har mørkegrønne trådformede blader, skjermen har gule blomster og den kan bli en til to meter høy. Fennikelfrøene er ovale i form og har karakteristiske ribber som skjuler oljegangene med de eteriske oljene som gjør den til et verdifull krydder- og medisinplante.

Planten har en sterk aromatisk duft, søtlig og noe bitter smak. Den er viltvoksende i middelhavsområdet, men ikke i Norge. Både kryddervarianten hvor frøene brukes, og fennikelkålen dyrkes i tempererte områder og kan også dyrkes i Norge. Fennikel er ett- til toårig.

Historie og tradisjon
Fennikel har vært dyrket i Babylon og Egypt allerede i oldtiden. Den ble spredt fra Hellas og Roma over hele Europa. I Middelalderen var den medisin- og krydderplante i klosterhagene også her i landet. Plinius skriver i sin legebok at slanger spiser fennikelfrukter og skjerpet synet med saften fra fennikel etter hamskifte. I gamle nordiske legebøker står det at når huggorm eldes, spiser den fennikel; derfor bør også gamle mennesker spise fennikel. Fennikelvann laget av fruktene har helt siden middelalderen vært brukt til øyevann. Fennikel har fra gammel tid vært brukt mot nyrestein, kolikk, som melkedrivende og hostestillende. Det er lite folkelig tradisjon for medisinsk bruk i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fennikel inngår i dag i teblandinger og miksturer som er mildt hostestillende og maveregulerende midler, spesielt til barn.

Virkestoffer
De viktigste innholdstoffende er i de eteriske oljene i frøene. Disse oljene utgjør 3 - 6 prosent av frøene og er godt beskyttet i egne oljeganger, frøene må derfor knuses f. eks. i en morter eller gis et lite oppkok hvis større mengder olje skal løses i et teuttrekk. Oljene inneholder mest anethol (opptil 80 prosent) og fenchon (opptil 20 prosent). I tillegg er det flavonoider, saponiner og steroler i fennikelfrøene.

Fennikelknollene er rike på kalium(over 400 mg pr. 100 g.), vitamin-C (90mg pr.100 g) og folinsyre (42 mikrogram pr. 100 g.). Det høye innholdet av kalium kan ha gunstig virkning på høyt blodtrykk.

Medisinsk virkning og bruk
Fennikeloljene gir te av fennikel en krampeløsende effekt i hele fordøyelsen, det lindrer godt kolikksmerter og demper kvalme. Fennikelen er så mild og god på smak at te også kan gis teskjevis til spebarn med tremåneders-kolikk. Teen har ofte en lindrende effekt på kolikken. Mor kan også drikke te av fennikel, fordi de aromatiske oljene er fettløselige og vil gå over i morsmelken. Den krampeløsende virkningen til fennikel går også på galleganger, urinveier, livmor og annen glatt muskulatur i indre organer.

Fra gammelt av har frøene vært brukt ved oppblåsthet og luftplager i fordøyelsen. De eteriske oljene stimulerer gjennomblødningen i slimhinnene i mage og tarm, demper bakterievekst og luftplager. Fennikel som krydder gjør tungt fordøyelig mat lettere fordøyelig, i tillegg til at den gir maten den rene friske fennikelsmaken og -duften. Fennikel blir et krydder som også fungerer som medisin for mage og tarm.

De eteriske oljene i fennikel virker stimulerende på flimmerhårene i luftveiene, så slimet lettere hostes opp. I tillegg gjør de slimet mer tyntflytende. Av begge grunner er fennikel en vanlig ingrediens i ulike hoste- og luftveis-teer og hostemiksturer. Fennikelens milde krampeløsende effekt er også nyttig ved kraftig irritasjonshoste.

Fennikel har også hormonelle virkninger. Planten har fra gammelt av vært en fast ingrediens i barselgrøten for å stimulere melkeproduksjonen hos den nybakte mor. Fennikel vil også stimulere fordøyelsen slik at mage- og tarmfunksjonen kommer raskere i gang etter fødselen, dette vil bedre næringsopptaket og dermed også melkeproduksjonen.

Fennikel inneholder stoffer med østrogeneffekt, såkalte fytoøstrogener. Planten har derfor vært brukt til kvinner i overgangsalderen, men her er det ikke gjort studier som viser i hvilken grad den gir effektiv symptomlindring.

Fennikelte har en mild, søtlig smak og tolereres godt av barn. Teen kan brukes til barn som hoste/slim-løsende og ved kolikk/luft-plager i fordøyelsen. Til barn har den også gunstig effekt ved lett diare.

Annen bruk: Fennikelkål eller fennikelknoller er en nydelig grønnsak som kan dampes, wookes, bakes eller brukes rå i salater. Den egner seg spesielt godt til fisk, som steinbitt, breiflabb eller sjøtunge. Fennikelknollene er veldig rike på kalium.

Tilberedning av fennikelte: 1ts fennikelfrø knuses i morter og gis et kort oppkok med 2dl vann, trekker i 5 minutter, siles og drikkes varm, alene eller sammen med andre urter. Mot hoste og luftveisplager blandes den ofte med anis, timian, salvie og en rekke andre slim og hosteløsende urter. Mot kolikk og luftplager er det vanlig å blande den med karve, peppermynte eller kamille. Ved lite melkeproduksjon hos ammende kan den kombineres med anis og karve.

Bivirkninger og begrensninger i bruk
Ren fennikelolje bør ikke brukes i større doser. Fennikelte av frøene, brukt som krydder eller som grønnsak, gir lite bivirkninger og har ingen begrensninger i bruk. Te og grønnsaker brukes til gravide og ved amming, uten at det er meldt om komplikasjoner.

Allergiske reaksjoner mot fennikel er sjelden, men forekommer oftest som en kryssallergi mot gulrøtter og selleri.

 

Mozon.no, 13.03.2001