Livselskapenes kursreserver har fordampet med børsnedgangen!
Livselskapenes kursreserver har fordampet med børsnedgangen!Vis mer

Femten milliarder tapt!

De siste månedenes kursnedgang på nasjonale og internasjonale børser har ført til at hele livselskapenes kursreserver per 30. juni er tapt, forteller direktøren for Kredittilsynet, Bjørn Skogstad Aamo.

De siste par årene har livselskapene i snitt økt sin aksjebeholdning fra omlag 10 til rundt 25 prosent. Dette har hjulpet selskapene til å bygge opp betydelige reserver under børsoppgangen. Den globale tapsbølgen på norske og internasjonale børser fra mai i år har imidlertid ført til at livselskapenes samlede kursreserve er tapt. Dette tilsvarer et beløp som per 30. juni var på hele 15 milliarder kroner.

- Situasjonen ville vært enda verre, hadde ikke livselskapene fra 1997 overført en del av kapitalen til utenlandske børser, hevder Aamo. - De internasjonale børsene svinger ikke likt, og historien viser at Oslo Børs i ustabile tider fluktuerer mer enn de store internasjonale børsene. En børsnedgang på 10 prosent internasjonalt har i samme tidsrom gitt et fall på mer enn 30 prosent på Oslo Børs. Dette demonstrerer tydelig hvor viktig det er å spre eksponeringen på flere aksjemarkeder. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at livsforsikringsselskapene andel av utenlandske aksjer ved utgangen av 1. halvår i år var på 49 prosent
mot 37 prosent ved samme tidspunkt i fjor.

Buffereffekten

Livselskapene bokfører sine aksjer til kostpris og markedsverdien vil ofte ligge høyere enn denne. Det er disse kursreservene som er tapt i de siste månedenes børsfall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De fleste selskapene har også tilleggsavsetninger i forsikringsfond med samlede verdier på 12 milliarder kroner, forteller Aamo. Ved utgangen av september ser det ut til at en del av disse avsetningene må brukes for å gi kundene den garanterte avkastningen på 3,5 - 4 prosent. Aamo mener at det foreløpig ser ut til at selskapene kan møte sine forpliktelser ved hjelp av avsetningene, og at de derfor ikke må gå løs på egenkapitalen.

- Kundene kan likevel ikke regne med å få mer enn den garanterte avkastningen i år, advarer Aamo.

Forrige børskrakk

Det forrige store børskrakket på slutten av 80-tallet hadde ikke samme effekt på livselskapenes posisjon.

- Disse selskapene var mindre eksponert i aksjemarkedet på den tiden. I løpet av de siste par årene har aksjebeholdningene økt fra 10 til 25 prosent, forklarer kredittilsynsdirektøren. - Dette har økt muligheten for høy avkastning, men også risikoen for tap er blitt større.

Dagens situasjon kan derfor ikke sammenlignes med forholdene under forrige børskrakk.

Økte premier

De største selskapene på livsforsikring i Norge er Storebrand, Gjensidige, KLP (Kommunal Landspensjonskasse) og Vital. De fleste har avtaler om faste premier på sine forsikringer. Dette gjelder imidlertid ikke det gjensidige selskapet KLP. Dette selskapet har allerede hevet premiene til sine medlemmer.

Aamo forklarer KLPs heving av premiene med to forhold: Det ene er børsfallet som har pulverisert kursreservene. Det andre og minst like viktige er årets lønnsoppgjør i kommunal sektor.

- På grunn av de store lønnspåleggene i kommunene, går også pensjonene opp. Dersom KLP skal evne å dekke de forpliktelsene dette innebærer, var en premieøkning uunngåelig. Og dette spleiselaget er det altså medlemmene som må være med på å betale.