SJOKKERT: «Luksusfellen»-paret fra Halden kan fint betjene sitt normale bolig- og billån, men sjokkfaktoren er stor når de får vite hvor mye forbrukslån de faktisk har. Ekspert Lene Drange er ikke imponert. Video: Viaplay Vis mer

Rentefradrag

Felleslån eller femti-femti?

Vi svarer på om det er best å ha ett lån som én betaler, eller om låne bør fordeles først som sist.

Publisert

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim, som du sikkert kjenner fra «Luksusfellen», får ofte ett spørsmål fra ektepar og samboere rundt april og levering av skattemeldingen:

Banken har ført opp lånet på partneren min, men lån og renter bør jo stå på meg siden han/hun ikke betaler toppskatt - det gjør nemlig bare jeg?

Topp til trinn

Hvis du kaller det «toppskatt», bør du oppdatere deg på skattefronten. Det bør du for så vidt også gjøre hvis du tror det alltid er best at den som tjener mest har felleslånet i sitt navn (mer om det lengre ned i saken).

«Toppskatt» ble omdøpt til «trinnskatt» fra og med inntektsåret 2016. Trinnskatten er en progressiv skatt på bruttolønn og annen personinntekt. Dette er en «ekstraskatt» de med høy inntekt må betale.

Dette er trinnskatten i 2020

Trinn Inntekt Skatt
1mellom 180.800 og 254.500 kroner1,9 %
2mellom 254.500 og 639.750 kroner4,2 %
3mellom 639.750 og 999.550 kroner13,2 %*
4over 999.550 kroner16,2 %

* bosatte i tiltakssonen Troms og Finnmark har 11,2 prosent

De som tjener under 180.800 betaler ikke trinnskatt, skriver Skatteetaten.

Samme fradrag, (nesten) uansett skatt

Men, rentefradraget er flatt på 22 prosent uavhengig av om du betaler trinnskatt eller ei, påpeker Kvadsheim på Pengeverkstedet.

Det er kun hvis den ene i paret har nettoinntekt under personfradraget på 51.300 kroner at det kan lønne seg å føre over fradrag på den som tjener mest - altså at hele lånet står på den ene partneren, og at rentefradraget overføres.

Myten om at den som tjener mest og betaler trinnskatt bør ha lånet i sitt navn, stammer trolig fra tidlig 90-tall (før skattereformen) da rentefradraget var knyttet til den såkalte «marginalskatten», ifølge Kvadsheim.

Ektepar kan velge fordeling selv, men...

Ektefeller kan velge hvordan de fordeler gjeld og gjeldsrenter seg imellom, understreker Lene Ringså, seksjonssjef i juridisk avdeling hos Skatteetaten.

- Når det gjelder formuesbeskatning, på den annen side, vil ektefeller i praksis skattlegges felles, så hvordan lånet fordeles, vil ikke ha noen skattemessig betydning, sier Ringså til Dinside.

- Ektepar skattlegges imidlertid hver for seg for inntekter og fradrag, så der kan det ha en betydning for beskatningen hvilken ektefelle som krever fradrag for gjeldsrenter, fortsetter hun.

Har dere separat økonomi, men felles lån, må dere selvsagt passe på hvis én av dere får hele rentefradraget, legger Kvadsheim til. Det enkleste er å dele rentefradraget i to i selve skattemeldingen, eventuelt overføre 22 prosent av selve rentekostnaden til den som ikke har rentefradrag.

Samboere bør passe ekstra på

Samboere, derimot, skal fordele gjeld og gjeldsrenter basert på det formelle ansvaret. Ektefeller lignes nemlig under ett, mens samboere bør passe på:

Hvis samboerne har delt lånet 50/50, men hele boliglånet likevel kun kommer på den enes skattemelding, mens den andre står oppført med hele eller halve boligen, risikerer denne partneren å betale formuesskatt, advarer siviløkonom Kvadsheim.

Dermed bør samboere rette opp dette i begge sine skattemeldinger.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer