Fattigbløffen

Ryktene sier at Samarbeidsregjeringen øker den øvre grensen for minstefradraget for å hjelpe de fattige. Det gir skatteletter til folk med vanlige inntekter, men ikke til de aller fattigste.

Ryktene sier at Bondevik, Petersen, Foss og co. vil gi de fattige bedre råd ved å heve den øvre grensen for minimumsfradraget.

APs forslag

Minstefradraget er i dag 22 prosent av bruttoinntekten. Det gir et maksimalt fradrag på 40.300 kroner. Du får ikke maksimalt fradrag før du tjener 183.000 kroner. Tjener du mindre enn det, er fradraget ditt stadig 22% av bruttolønna.

Folk som tjener 183.000 ved heltidsarbeid tilhører våre aller lavest lønnede, og gruppen består stort sett av butikkansatte og ansatte i ufaglærte omsorgsyrker. Det er ikke lett å finne yrkesgrupper med inntekter mye under dette nivået, men vi kan anta at det er et visst antall mennesker som tjener 170 - 180 000. Med en slik lønn ved heltidsarbeid tilhører man helt klart landets aller fattigste.

I Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett foreslo man å øke den øvre grensen for minstefradraget til 43.000 kroner. Satsen på 22 prosent lot man være uforandret. Dette medførte at ingen med inntekt under 183.000 kroner ville få lavere skatt. De med inntekt på 183.000 fikk med dette forslaget ingen skattelette. Folk med inntekt på 195.000 kroner kunne se frem til 756 kroner i årlig skattelette.

756 kroner er for småpenger å regne, og gir ingen bedring i økonomien til fattige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette monner

For at endringer i minstefradraget skal gi skattelette til de med inntekt under 183.000 kroner, er det prosentsatsen som må økes, ikke den øvre grensen.

Dersom Samarbeidsregjeringen for eksempel skulle foreslå at satsen økes, for eksempel fra 22 til 50 prosent, og den øvre grensen legges på samme nivå som Arbeiderpartiet har foreslått, vil det innebære en reell skattelette for lavinntektsgruppene.

Alle som tjener mer enn 86.000 vil få skattelette, og en person med inntekt på 180.000 kroner vil få en rundt tusenlapp mindre i skatt.

En litt større revolusjon ville jo være å droppe prosentsatsen i sin helhet, og la minstefradraget være flatt. Personer med inntekt på 180.000 kroner, ville da få 2.000 kroner lavere skatt.