Får barna nok lommepenger?

Hva sier du når smårollingen sutrer: "ALLE får mye mer lommepenger enn meg". Da kan du for eksempel vise dem denne artikkelen.

Om lag 80 prosent av norske foreldre gir barna lommepenger og hele 95 prosent gir dem ekstrapenger. Barna må som regel arbeide litt for lommepengene, men de får bruke dem som de vil. Foreldre legger vekt på at ekstrapenger skal brukes til gjenstander eller aktiviteter som er utviklende. Familiens økonomi har liten betydning for hvor mye lommepenger og ekstrapenger barna får.

Dette er litt av resultatene fra rapporten Lommepenger, ekstrapenger og lærepenger (SIFO-rapport nr. 6, 1998) av SIFO-forsker Ragnhild Brusdal. Den handler om barn og hvor mye de får i lommepenger og andre penger til ulike former for forbruk. Rapporten tar også opp hvilke forpliktelser som knytter seg til disse pengene. Den bygger på data fra 395 foreldre til elever i 6. og 9. klasse bosatt på Østlandet.

Beløpene øker med alderen

Barna får i gjennomsnitt 227 kroner i måneden i lommepenger. Lommepengenes størrelse øker med barnets alder - fra 166 kroner i gjennomsnitt blant sjette-klassingene til 325 kroner i gjennomsnitt blant niende-klassingene. Jenter får noe mer enn gutter, 245 kroner i gjennomsnitt, mot guttenes 210 kroner.

Nesten alle barn får ekstrapenger, i gjennomsnitt 1016 kroner pr. måned. Penger til klær topper listen, 65 prosent av foreldrene har gitt penger til dette formålet. I tillegg til klær, får barna penger til turer med klassen eller idrettslag, og til transport. Ekstrapengene øker fra 6. til 9. klasse.

Familiens ressurser har svært lite å si for hvorvidt barnet får mye eller lite lommepenger eller ekstrapenger. Unntaket er enebarn som får mer. Både når det gjelder lommepenger og ekstrapenger ser det ut som om foreldre strekker seg svært langt for at barna skal få holde på med utviklende aktiviteter, sier Ragnhild Brusdal.

Må yte noe….

De aller fleste barn har oppgaver hjemme. Den vanligste arbeidsoppgaven er å rydde rommet. Noen arbeidsoppgaver er ulikt fordelt mellom kjønnene. En større andel av jentene må ta husarbeid og dyrepass, mens guttene må ta snømåking, hagearbeid og andre forefallende oppgaver som bilvask og vedbæring.

Kun ti prosent av foreldrene svarer at arbeidsoppgavene alltid blir utført. Det er særlig blant de yngste at ting ikke blir gjort. At barna skulker unna ser ikke ut til å få de store konsekvenser. Kun 25 prosent av foreldrene oppgir at dette får innvirkning på beløpets størrelse.

De fleste foreldrene oppgir at de er tilfreds med ordningen med lommepenger og arbeidsforpliktelser i hjemmet.

Sundt med pengekrangel

Foreldre diskuterer sjelden barn og økonomi med andre foreldre. Derimot diskuterer foreldre og barn økonomi. I 24 prosent av familiene finner slike diskusjoner sted ukentlig eller oftere. Noen har nesten daglige diskusjoner om bruk av telefon.

De fleste foreldre strekker seg langt for at barnet deres skal få være med på ulike aktiviteter. Når de nekter, er det gjerne med den begrunnelse at det er "farlig sport", "dyre aktiviteter" eller at aktiviteten innebærer mye "kjøring og henting". Mange foreldre nekter å gi penger til ting og gjenstander de mener er unødvendige, som for eksempel dyre moteklær, merkevarer og sportsutstyr. Argumentet om at "alle andre" har det, hjelper ikke alltid.

Uenigheten mellom foreldre og barn er på noen områder kjønnsspesifikke. Hos jenteforeldre dreier dette seg om klær, mens hos gutteforeldre dreier det seg om sports- og hobbyutstyr. Til en viss grad lønner det seg for ungene å krangle eller diskutere. Beløpet som foreldrene har gitt siste måned øker med hvor hyppig det diskuteres økonomi. Men samtidig viser det seg at det er minst diskusjoner i familier hvor de høyeste beløpene utbetales. Det kan altså se ut som om noen foreldre gir så mye at de slipper hyppige og kanskje opprivende diskusjoner.