Færre vil spare og nedbetale på lånet

Nordmenns ønske om å spare og nedbetale lån faller tydelig, ifølge Finans Norges forventningsbarometer. Samtidig er flere klare for å gjøre store innkjøp.

SPARING OG NEDBETALING? Vi vil spare og nedbetale mindre på lån - og heller bruke penger på store innkjøp, ifølge Finans Norges forventningsbarometer. Foto: NTB scanpix
SPARING OG NEDBETALING? Vi vil spare og nedbetale mindre på lån - og heller bruke penger på store innkjøp, ifølge Finans Norges forventningsbarometer. Foto: NTB scanpix Vis mer

Undersøkelsen gjennomføres en gang i kvartalet. Den siste målingen viser at norske husholdninger har god tro på egen økonomi ved inngangen til det nye tiåret.

Et flertall av de spurte er nå også positive til landets økonomi framover.

– Risiko knyttet til internasjonal uro og handelskonflikter har avtatt, og dette kan ha smittet over på norske husholdninger, som nå har et mer positivt syn på norsk økonomi framover, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Strømpriser kan påvirke

Mange av dem som tror at økonomien blir bedre framover, begrunner dette med at de forventer et godt arbeidsmarked og lønnsvekst.

– Dette er signaler fra husholdningene som kan forklare et oppsving i større anskaffelser og noe lavere forventninger om sparing og nedbetaling av lån framover. I tillegg tror vi også at det kan henge sammen med forventninger om uendret styringsrente i tiden framover, sier Kreutzer.

Han understreker at selv om spareviljen er lavere enn i forrige kvartal, ligger den fortsatt på et høyt nivå.

Finans Norge trekker også fram at fallet i strømprisene det siste året kan ha påvirket kjøpekraften til folk og den økonomiske framtidstroen.

Størst optimisme i sørvest

Undersøkelsen, som gjennomføres av Kantar TNS, gir ulike indikatorer for de økonomiske forventningene. Tallene beregnes ved å se på differansen mellom prosentandel optimistiske og pessimistiske svar på ulike spørsmål.

Hovedindikatoren, som måler alle spørsmålene, ligger nå på 14,5. Justert for sesongvariasjoner er den tilnærmet uendret sammenliknet med 4. kvartal 2019.

Bryter man svarene ned på regionalt nivå, er det Sørvest-Norge som scorer høyest.

– Denne regionen dro indeksen mest ned i løpet av oljeprisfallet, men bidrar nå med høyest andel positive, drevet av kraftig økning i petroleumsinvesteringene og bedring i arbeidsmarkedet, skriver Finans Norge i sin gjennomgang av tallene.

Barometeret viser også at velgere på borgerlig side har mer positive forventninger til økonomien enn de rødgrønne, men at forskjellene mellom de to politiske blokkene er redusert.