Færre tyr til kreditt

Nordmenn har kjøpt mer og mer på krita de siste årene. Nå er kredittbruken på vei ned, ifølge DnB.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


Inkassosaker i fleng, skyhøy kredittgjeld og dårlig betalingsmoral har preget mange nordmenns økonomi de siste årene.

Ifølge Den norske Bank er trenden nå i ferd med å snu.

Færre

- Vi ser ikke bare en utflating, men også en nedgang i veksten i forbrukskreditt nå. Etterspørselen etter kortsiktig kreditt er synkende, sier Aud Helen Rasmussen, forbrukerøkonom i DnB.

Interne prognoser i DnB-konsernet, som totalt har 1,8 millioner bankkunder, viser en klar nedgang. Færre personer tyr til kreditt.

Tall fra analyselselskapet Creditinform og Finansieringsselskapenes Forening bekrefter trenden.

  • Færre forbrukslån. I årets første kvartal tok nordmenn opp 12.000 nye forbrukslån. I andre kvartal tok vi opp 11.000 slike blankolån.

  • Færre kredittkort. Antallet innenlandske kredittkort sank med 19 prosent - fra 1.123.000 til 1.104.000 kort - i samme tidsrom.

    - Veksten i forbrukskreditt har utvilsomt sunket i tredje kvartal, sier Lars Carlsson, administrerende direktør i Creditinform.

    Rente-effekt

    Pilen peker altså nedover igjen. Hvorfor? Nordmenn trenger rett og slett ikke kredittkronene.

    - Renten har gått så mye ned det siste året at de fleste har fått betydelig bedre råd. Derfor må de ikke lenger ty til kortsiktig kreditt for å betale regningene eller finansiere varekjøp, sier Rasmussen.

    Også Carlsson peker på rentekuttene som hovedgrunn, men ser flere årsaker.

    - De dårlige tidene med høy arbeidsledighet og mange konkurser har gjort nordmenn forsiktigere. Da bruker færre kreditt, sier han.

    Kutt

    Nordmenn hadde totalt 4,895 milliarder i forbruks- og kredittkortlån i første kvartal i år. Dette økte til 5,029 milliarder i andre kvartal. Kredittbeløpene er altså blitt høyere.

    - Færre låner, men flere må låne mye. Trange tider har gitt de som har økonomiske problemer fra før enda større vanskeligheter, sier Lars Carlsson.

    Etterspørselen etter kreditt er ikke i samsvar med Norges Banks kredittindikator (K2), som viser at kredittveksten har holdt seg stabilt på rundt 10 prosent i 2003.

    Forklaringen er at Norges Banks tall inkluderer boliglån. De isolerer ikke ren forbrukskreditt. Nye Norges Bank-tall kommer 29. oktober.

    Test deg selv og se om du er kredittverdig