«Det kan tenkes at det å få barn både for kvinner og menn medfører en litt annen livsstil enn man ellers ville hatt.»
I studien som er basert på data om 1,5 millioner kvinner og menn fra perioden 1980-2003 kommer det frem at den lave dødeligheten gjelder begge kjønn.
Barnløse kvinner har femti prosent høyere dødelighet i alderen 45-68 år enn kvinner med to barn. For menn er det tilsvarende tallet 35 prosent.
Les også: Slik får du mange barn
Øystein Kravdal er professor i demografi ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo, og andreforfatter av studien som tar for seg sammenhengen mellom familieliv og dødelighet.
- Bedre omsorg
- Studien påviser en statistisk sammenheng, men vi vet ikke så mye om årsakene til denne sammenhengen, sier Kravdal til DinSide Helse.
Han peker imidlertid på enkelte forhold som han mener kan ha en vesentlig betydning.
- Det kan tenkes at det å få barn både for kvinner og menn medfører en litt annen livsstil enn man ellers ville hatt. Dessuten kan barn som er litt oppe i årene yte omsorg hvis det skulle være nødvendig. Mange barnløse er heller ikke gift, og ulempene ved dette kommer i tillegg til forskjellene som tallene viser, sier Kravdal.
Les også: Myter og fakta om å lage barn
Han understreker at det er viktig å være klar over at noen forhold som øker sannsynligheten for barnløshet uansett vil kunne gi høy dødelighet.
- Vi har tatt hensyn til at utdanning påvirker både barnetall og dødelighet, men det er også andre faktorer som spiller inn. Dårlig helse kan være en av grunnene til at man ikke får barn, og livsstilen kan ha betydning for hvor mange barn man får, sier han.
- Ikke fysiologisk betinget
Det er kjent at det å få barn kan ha en helsebringende effekt for kvinner, da det blant annet skal virke beskyttende mot enkelte kreftformer. Men ifølge Kravdal viser studien at de fysiologiske langtidsvirkningene av å få barn ikke bidrar så mye som man har trodd.
Les også: Evig ungkar langt fra evig liv
- Studien bygger på et stort materiale og inkluderer begge kjønn. Og siden vi finner forlenget levetid også hos fedre, kan vi konkludere med at det må finnes andre forklaringer enn fysiologiske, sier han, og legger til:
- En viss forskjell er det, men det kan kanskje skyldes at det å få barn gir større konsekvenser for mors enn for fars liv.
Divisjonsdirektør Per Magnus ved Folkehelseinstituttet mener studien viser spennende resultater.
- Det som er spesielt interessant er at dette også gjelder for menn. Siden det er viktig å holde seg frisk i småbarnsperioden er det kanskje slik at fedre som velger å få barn etter fylte 40 holder seg friskere enn andre menn, sier han.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (ssb) var levealderen i 2000 den høyeste noen gang i Norge, med en gjennomsnittsalder på 81,4 år for kvinner og 76 år for menn.
Les også: Hemmeligheten bak et langt liv
Lyst til å diskutere?
Har du noe å tilføye?
Velkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Mer om vilkårene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende sendes til [email protected].