Etterskuddsstrøm utsatt

Fra 1. januar skulle vi betalt for faktisk strømforbruk på etterskudd fire ganger i året. Reformen er i all stillhet utsatt.

I Norge har det hittil vært slik at vi betaler strømleveransene på forskudd. E-verket har - som regel på bakgrunn av tidligere års forbruk - beregnet hvor mye strøm du kommer til å bruke i løpet av året. En fjerdedel av dette blir så krevd inn hvert kvartal. På slutten av året har det vært avlesning av måleren, og avregning hvor forbrukeren har måttet betale inn et restbeløp eller fått for mye betalt forskudd tilbake.

Innbetalingen av den beregnede fjerdedelen har som regel skjedd i første halvdel av kvartalet, slik at vi har betalt på forskudd for strøm som ennå ikke er levert. Forbrukerne har ikke fått godskrevet noen renter for forskuddsbeløpet, så dette har vært en svært behagelig situasjon for e-verkene. E-verkene har på denne måten heller ikke løpt noen kredittrisiko på kundene. Kunder som ikke betaler, har kunnet fått avstengt strømmen den dagen forskuddsbeløpet var brukt opp.

Åtte regninger i året

Fra første januar, hadde Olje- og energidepartementet (OED) bestemt, skulle dette opphøre. Som et ledd i bestrebelsene på å øke effektiviteten i energiforsyningen, skulle forbrukerne nå lese av måleren fire ganger i året og betale for strømmen på etterskudd. Siden både forbruk og priser er høyere om vinteren, ville vi på denne måten fått strekt svingende strømregning. Regningen for første kvartal kunne vært fire ganger så stor som regningen for tredje.

Publikums årvåkenhet og lyst til å skifte leverandør hadde trolig steget betraktelig når man som vanlig forbruker fikk en strømregning på 6.000 kroner i hånden i april.

Det er også slik at de som ikke lenger benytter det gamle, lokale e-verket som strømleverandør vanligvis vil motta to regninger i kvartalet: En for selve strømmen og en for nettleien. Også nettleien er hovedsakelig regnet ut på bakgrunn av strømforbruket, selv om de fleste e-verk også krever opp et fastbeløp.

Dermed skulle det bli åtte regninger i året.

Hemmelig retrett

Endringen fra forskudds- til etterskuddsbetaling har vært relativt mye omtalt. Den årvåkne forbruker vil kanskje også ha merket at man ikke har blitt krevet for forskudd lenger enn frem til 31. desember 1998. For noen vil derfor den siste strømregningen i 1998 ha vært noe lavere enn vanlig.

Når reformen nå er utsatt, så har det nærmest skjedd i dypeste hemmelighet. Ingen aviser har omtalt utsettelsen, det vi har registrert. Det er ikke sendt ut noen pressemelding hverken fra OED eller Norges Vassdrags- og Energiverk, som har utarbeidet forslaget til nye forskrifter. DinSide ble tilfeldig orientert av en energileverandør. Det ligger en liten notis om saken på nettstedet til EnFo (Energiforsyningens Fellesorganisasjon).

Knallsterk lobby

Elektrisitetspolitikken i Norge har gått ut på at de største sløserne, metallindustrien, har betalt minst for strømmen, mens minstepensjonister og andre "småbrukere" har betalt mest. Husholdningene har subsidiert samfunnsmessig ulønnsom produksjon av metaller og legeringer. Denne industrien ligger i distriktene og vernes derfor av Senterpartiet. De ansatte er godt organiserte medlemmer av Arbeiderpartiet og LO og eierne er tillitsmenn i Høyre. Det var på en måte et mirakel at vi fikk energiloven i 1991 og idag er det landet i verden som har sterkest konkurranse innen energiforsyningen.

Men stadig har energiforsyningen betydelige lobby-muskler, og det er nok dem den har vist frem nå. En ny forskrift til Energiloven som ville gjort strøm til et vanlig markedsgode, hvor man betalte på etterskudd for faktisk forbruk (slik som med telefonen), er uten forklaring utsatt på ubestemt tid.

Det er uvisst om Marit Arnstad synes synd på e-verkene som nå mister renteinntektene, eller om de har innbilt henne at husholdningene vil gå til opprør mot sterkt svingende strømpriser.

Men informasjonsmessig er dette noe av det sletteste vi har opplevd på svært lenge.