Er du ung bør du ikke sitte i uskifte
Er du ung bør du ikke sitte i uskifteVis mer

Er du ung bør du skifte!

Er du ung i alder og sinn bør du normalt ikke velge å sitte i uskifte.

Har du vært så uheldig at du har blitt enke eller enkemann i ung alder, bør du virkelig vurdere å fullføre et skifte. Dette gjelder selv om avdødes arvinger er ekteparets felles umyndige livsarvinger. På litt sikt kan det nemlig fort bli en kostbar opplevelse å bli sittende med et uskiftet bo.

  • Yngre ektepar har normalt beskjedne formuer og stor gjeld. Er det midler igjen i boet etter at skiftet er gjennomført, og gjelden betalt, vil den gjenlevende ektefellen, som oftest bli enearving eller tilnærmet enearving på grunn av reglene om ektefellens pliktdelsarv. Skal arvingene etter førsteavdøde ha noen arv er det som oftest meget små beløp det dreier seg om.
  • Husk: Hvis du sitter i uskiftet bo og vil inngå nytt ekteskap, kan du ikke lenger sitte i uskiftet bo. Jo yngre du er, jo større er muligheten for at du vil finne deg en ny livsledsager, og da er det jo litt bortkastet å sitte i uskifte i noen få år. Spesielt hvis din arbeidsinnsats, etter at din ektefelle døde, har økt den totale uskifteformuen.
  • Hvis du sitter i uskifte mister du også retten til skjevdeling. Skjevdeling innebærer at "verdien av formue som klart kan tilbakeføres til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått ved arv, eller ved gave fra annen enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen av formuen".

    Har du altså midler som i stor utstrekning kan skjevdeles, vil altså det å sitte i uskifte være en dårlig løsning. Det er nok av eksempler på samboerpar som gjerne vil gifte seg, men som ikke har råd til å "skifte" med den tidligere ektefellens arvinger.

  • Om den lengstlevende mottar forsikringsbeløp etter avdøde, er dette midler som lengstlevende får til sin fulle disposisjon (Forsikringsavtaleloven §15-1.2 ledd). Også dette er med på redusere behovet for å sitte i uskifte.
  • I tillegg må du huske på begrensningene som følger med uskifteretten. Kort sagt kan ikke en ektefelle som sitter i uskifte gi bort fast eiendom, og heller ikke andre gaver som står i misforhold til boets formue, uten at samtlige medarvinger har samtykket.

    Uskifteektefellen kan heller ikke, uten samtykke fra medarvingene, foreta helt eller delvis arveoppgjør etter den avdøde til en eller noen av arvingene. Innebygget i uskifteretten er det altså en viss plikt til å behandle medarvingene mest mulig likt når det gjelder arv- eller store gaveutdelinger.

    Denne begrensningen gjelder derimot ikke en gjenlevende ektefelle som sitter i skiftet bo. De har altså full frihet til å gi bort alle de gavene de måtte ønske, uten at noen av deres livsarvinger har noen rett til å bry seg.

Dette er momenter du bør tenke over. Vil du ha fri rådighet over din egen formue bør du altså ikke sitte i uskifte.

Tilbake til hovedartikkelen