Skriver du mye om andre på internett? Det <i>kan</i> være brudd på personvernloven. Foto: Kristina Picard
Skriver du mye om andre på internett? Det kan være brudd på personvernloven. Foto: Kristina PicardVis mer

Er du en lovbryter?

Bilder, personopplysninger og skjellsord på internett kan regnes som straffbare handlinger.

Å fremsette usanne påstander om andre på internett er straffbart. Men ikke nok med dét: Også skjellsord rettet mot navngitte personer kan være straffbart, ifølge Slettmeg.no.

LES OGSÅ:

Usanne påstander og skjellsord regnes ifølge lovverket som ærekrenkelser. Noen former for ærekrenkelser det ikke gir mening å finne ut om er sant eller usant, for eksempel skjellsord, vil kunne være straffbare.

Derfor saksøker nå advokat Mona Høiness nettpublikasjonen Hegnar Online etter at hun har blitt utsatt for sjikanerende omtale i debattinnlegg.

Problemstillingen er imidlertid ikke bare aktuell for offentlige personer, men for alle som omtaler andre - eller selv blir omtalt på nettet.

Et samtykke kan trekkes tilbake

Hvis du skal omtale navngitte personer, for eksempel i en blogg, er hovedregelen at ingen kan publisere personopplysninger uten frivillig, informert og uttrykkelig samtykke fra den opplysningene gjelder. Dessuten skal opplysningene som publiseres, være korrekte og oppdaterte.

Merk deg også at et samtykke ikke er endelig, men at det når som helst kan trekkes tilbake.

Omtale av personer faller nemlig under personvernloven, og personvern handler om retten til å få ha sitt privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en rettsstat.

Det er imidlertid ett unntak: Dersom det publiseres personopplysninger utelukkende for «kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål» gjelder ikke regelen om samtykke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har du selv blitt utsatt for sjikane på internett, kan du ta kontakt med Slettmeg.no

SE OGSÅ: En av tre klager på Facebook

Straffbart på Internett

Nedenfor finner du de viktigste forholdene som er straffbare på internett.

  • Ærekrenkelser: Å fremsette usanne påstander om andre på internett er straffbart. Noen former for ærekrenkelser det ikke gir mening å finne ut om er sant eller usant (skjellsord), vil også kunne være straffbare. Det er imidlertid lite rettspraksis på det området.

  • Krenkelser mot privatlivets fred: Å spre opplysninger om private eller huslige forhold, slik som bilder av naboens soverom, er straffbart. Det er også straffbart å krenke andres fred med hensynsløs oppførsel, for eksempel i form av nettsjikane.
  • Trusler: Å true med en straffbar handling som kan føre til fengsel i mer enn seks måneder, er straffbart. En forutsetning er at trusselen er skikket til å fremkalle en alvorlig frykt.
  • Rasisme: Å fremsette ytringer som representerer en forhånelse av grupper av mennesker på grunn av rase, hudfarge, etnisitet, leveform med mer er også straffbart etter straffeloven.
  • Seksuelle overgrep mot barn: Besittelse og spredning av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn, er straffbart. Med barn menes her personer som er eller fremstår som under 18 år.
  • Barnelokking: Det er straffbart å bruke en annen persons identitet eller å gi seg ut for å være en annen person, for eksempel ved å opprette en falsk profil på internett. 10. desember 2010 trådde en ny bestemmelse i straffeloven om identitetskrenkelse i kraft. Overtrer man denne kan man straffes med fengsel i inntil to år.
    • (Kilde: Slettmeg.no)

    SE OGSÅ: Navnet ditt kan ha havnet på sex-sider

    Bilder på nett

    Å publisere bilder på nettet er ikke nødvendigvis en straffbar handling, men du skal vite hva du gjør. Det er regler for hva som er lov å publisere.

    Er du i tvil om du bør publisere? Bedre å spørre en gang for mye.
    Er du i tvil om du bør publisere? Bedre å spørre en gang for mye. Vis mer

    Enhver som publiserer bilder på nettet, må forholde seg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser. Det innebærer at man ikke kan publisere et bilde av en person uten samtykke av den som er på bildet. Det er den som har publisert bildene som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger.

    Bilder på Facebook? - Du skal be om lov

    Et unntak er såkalte situasjonsbilder så lenge de er harmløse og ikke på noen måte krenkende for personene som er på bildet.

    Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Eksempler på dette kan, ifølge Slettmeg.no, være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog, eller hendelser som har allmenn interesse.