En slags ensomhet.

dikt av ebsilon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En slags ensomhet.

Så sto jeg tiljublet med gode ord.
Begeistringen var hjertelig og stor.

Jeg ble da glad, det vil jeg mene!
De var så mange, men likevel,
Så følte jeg meg ensom og alene
Med det som er mitt egentlige selv.

Ebsilon