En av to blir syke av jobben

Halvparten av norske arbeidstagere sier de selv - eller en kollega - har blitt sykemeldt som en følge av store psykiske belastninger på jobben.

Men i to av tre tilfeller har ledelsen håndtert situasjonen på en tilfredstillende måte. Det viser tall fra Norsk Gallup, som har samlet dem iknn for Rådet for psykisk helse.

Stafett for bedre arbeidsmiljø
Ifølge Rådet for psykisk helse hadde man helst sett at resultatet fra målingen var enda mer oppløftende:

- Tallene viser det er behov for å utfordre arbeidsgivere til å fokusere mer på stress, påkjenninger og psykiske problemer som skyldes forholdene på jobben. Vi ser at sykmeldinger som er psykisk begrunnet ofte finner sin årsak i ulike typer arbeidspress, og det er viktig at partene i arbeidslivet tar dette på alvor, sier generalsekretær Tor Øystein Vaaland i Rådet for psykisk helse.

Han mener undersøkelsen gir et godt grunnlag for å kunne gjennomføre målrettede opplysningstiltak overfor ledere og ansatte i norsk arbeidsliv. I undersøkelsen tyder nemlig mye på at det er en stor vilje både blant arbeidstakere og bedriftsledere til å være åpne og bry seg mer.

85 prosent vil involvere seg
85 prosent av de spurte sier de ville ha involvert seg dersom en kollega hadde fortalt dem om psykiske problemer. En like stor prosentandel sier de kjenner en kollega som de kan snakke åpent med.

Hele 92 prosent sier også at de ville fortalt om grunnen til sitt fravær - heller enn å lyve - dersom de skulle bli sykmeldt på grunn av en psykisk lidelse.

- Vi ser en gledelig vilje til åpenhet. Mange mennesker opplever nok i dag at kolleger er viktigere i ens personlige nettverk enn før fordi den tradisjonelle familiestrukturen langt på vei er gått i oppløsning. Desto viktigere blir det å oppleve at man mestrer sin arbeidssituasjon og trives på jobben, sier Vaaland.
Undersøkelsen viser at over halvparten av de spurte er enige i at det er ledelsens ansvar å tilpasse arbeidssituasjonen slik at ansatte med psykiske problemer kan fortsette i jobben.

- Vi står overfor en særlig utfordring i å kommunisere med lederne, og ofte mannlige ledere. Målet er ikke at de skal erkjenne et eneansvar for de ansattes psykiske helse på jobben, men at de i større grad blir seg bevisst sin rolle og makt som ledere i møte med sine medarbeidere, sier Vaaland.

Misfornøyd med regjeringens innsats
Undersøkelsen bærer bud om at viljen til å hjelpe er stor blant norske arbeidstagere når det gjelder psykiske problemer. Men det er imidlertid ikke bare glede å spore i Rådet for psykisk helse.

- Med 670 millioner kroner i vekst ligger det mange gode tiltak i budsjettet for psykisk helsevern. Men Regjeringen trapper nå opp mye mindre enn hva Stortinget har lovet, og enn det som er nødvendig. Taperne er derfor - igjen - mennesker med psykiske lidelser, sier Vaaland i en kommentar til regjeringens forslag til opptrapping av psykisk helsevern i 2003.

Han synes likevel det er positivt at Regjeringen prioriterer bygging av omsorgsboliger og at barn og unge skal prioriteres mer.

Pluss på budsjettet
- Like fullt blir dette en trist dag. Etter tiår med nedprioritering av mennesker med psykiske lidelser vedtok Stortinget i 1998 enstemmig at vi skulle bruke åtte år på å ruste opp psykisk helsevern. Vi skulle få mer omfattende og bedre tjenester, og ifølge inneværende års statsbudsjett måtte 2003-budsjettet komme opp med én milliard i påplusninger for å holde opptrappingstakten. Nå blir vi i stedet liggende så langt etter, at jeg knapt tror det er mulig å nå de målene Stortinget har satt, sier Vaaland.

- Vi tror et samlet storting fremdeles ønsker å trappe opp etter intensjonen. Vi ber derfor Stortinget om å plusse på og vedta et budsjett som gjør at opptrappingen ikke blir et svik mot de mennesker som ikke selv har en stemme å rope med når de trenger hjelp, sier generalsekretæren.

Mozon.no, 10.10.02