Sparing og budsjett

Ekspertenes enkle sparetips

Forbrukerøkonom: - De fleste blir sjokkert over hvor mye penger de sløser hver måned.

SETT AV TIL SPARING: Lene Nevland Sivertsen, banksjef personmarked ved Sandnes Sparebank (t.v.) og Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB, kommer med sine beste sparetips i artikkelen under. Foto: Sandnes Sparebank / DNB.
SETT AV TIL SPARING: Lene Nevland Sivertsen, banksjef personmarked ved Sandnes Sparebank (t.v.) og Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB, kommer med sine beste sparetips i artikkelen under. Foto: Sandnes Sparebank / DNB. Vis mer

Du tror kanskje ikke at du har så mye penger å sette av til sparing etter hver lønning, men tar du en kjapp sjekk over hva du faktisk bruker penger på utenom de faste månedsutgiftene, vil du muligens bli mektig overrasket.

Ifølge Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB, kommer det frem i DNBs nye undersøkelse at bare to av ti nordmenn har oversikt over hva de bruker penger på.

- Mange vil nok bli sjokkert over hvor mye penger de faktisk sløser hver måned, sier Sandmæl.

Hvis du vil ta deg selv i nakken en gang for alle, og legge opp en spareplan, krever det litt arbeid i starten - men det er ikke så komplisert.

Her får du økonomiekspertenes beste sparetips.

Hva har du til overs?

- Når nordmenn oppgir at de sløser 1000 kroner i måneden, vil det si at de har et potensiale til å spare 12.000 kroner i året. Men for å klare å spare dette, må du gå inn i økonomien din for å se hva du sløser bort penger på, råder Sandmæl.

For det er slik at mange små beløp blir store iløpet av et år: noen tyggispakker her, noen kaffekopper der.

- Jeg har gått gjennom veldig manges økonomi og sett folk bli helt hvite i ansiktet da de ikke visste hva de faktisk bruker penger på, sier Sandmæl.

Lene Nevland Sivertsen, banksjef personmarked ved Sandnes Sparebank, mener at de aller fleste av oss vil finne rom for noe sparing i økonomien sin:

- Mitt fremste sparetips er å skaffe deg en fullstendig oversikt over hva du bruker penger på, og deretter ta en vurdering på hvilke utgiftsposter som skal kuttes, sier Sivertsen.

Hun mener at du helt enkelt må starte med å gå gjennom alt du har av faste utgifter hver måned. Da ser du hvor mye penger du har til overs etter at alt dette er betalt.

- Deretter bør du sette av store deler av dette til sparing, råder Sivertsen.

Hvor mye skal du spare?

Hvor mye hver enkelt av oss bør sette av til sparing, er selvsagt helt individuelt i henhold til inntekt, utgifter og livssituasjon.

- To personer med lik inntekt vil ikke nødvendigvis ha samme forutsetninger når det gjelder sparing. Det er for eksempel stor forskjell på en privatøkonomi som har utgifter til barn kontra en privatøkonomi uten barn, sier Sivertsen.

Hos Sandnes Sparebank anbefaler de som et minimum at de med boliglån setter av det beløpet som tilsvarer en renteøkning på fem prosentpoeng, opplyser Sivertsen.

- Har man et boliglån på to millioner vil det tilsvare rundt 6.000 kroner i måneden. Dette er en kostnad alle banker er pliktet til å beregne at de med lån håndterer, forklarer hun.

Sandmæl mener at du, uavhengig situasjon, og av hva du vil spare til, bør starte med å trekke et fast beløp fra lønnskonto til sparing hver måned til en annen konto.

- Går du gjennom unødvendige abonnementer som du har, kan du kanskje halvere utgiftene dine per måned. Hvis du da har 1000 kroner til overs, bør disse gå rett inn på en sparekonto, råder Sandmæl.

Hvordan skal du spare?

Det er flere måter å spare på, for eksempel kan du sette av sparepengene på en vanlig sparekonto, på en høyrentekonto, BSU-konto eller i aksjefond.

Hvilken måte du bør spare på, kommer an på hva du ønsker å spare til, mener Sivertsen.

- Hva er dine sparemål? Som et minimum mener jeg at alle må spare til og planlegge egen pensjonstilværelse, men man kan også ha andre sparemål som bolig, hytte, ny bil, ferier eller sparing til barn, sier hun.

Sivertsen har følgende eksempler:

Vanlig sparekonto: Alle bør starte med å opparbeide seg en bufferkonto til uforutsette utgifter tilsvarende to månedslønner. Bufferpengene bør stå på en vanlig sparekonto slik at de er lett tilgjengelige. Det samme gjelder sparepenger man planlegger å bruke innen kort tid.

BSU-konto: De under 34 år bør spare på en BSU-konto. Her er det gunstig innskuddsrente og en skattefordel på opptil 5.000 kroner i året.

Fondsparing: Er det lenge til pengene skal brukes, kan de fleste av oss ta litt mer risiko for å kunne oppnå høyere avkastning på sparepengene. Da er det fond som gjelder. Sparing til pensjon er et eksempel på sparing med lang tidshorisont. Det samme gjelder langsiktig sparing til små barn. Det er viktig at man da er fortrolig med at verdien på sparingen vil svinge underveis, og at man forholder seg til spareplanen og den tidshorisonten man har satt.

Tom på kontoen?

Opplever du at det ikke er rom for å spare noe etter at du har betalt alle dine faste utgifter hver måned? Sandmæl er klar på at flere kan ha det slik, for eksempel kan det gjelde studenter, pensjonister, lavtlønnede og arbeidsledige.

- Det er dyrt å bo i Norge, men med pengene du får inn på konto, har du to sparemuligheter: kutte utgifter eller øke inntekt, sier Sandmæl.

Hun presiserer:

- Det ene er å kutte i forbruk der det er mulig. Gå gjennom alt av abonnementer, strøm, forsikring, bank, bil, telefon og så videre, for å se om du kan spare noen penger der. Kan du kutte kanalpakker og streamingtjenester? Hva du ha, hva kan du ikke leve uten? Prioritere så økonomien deretter.

- Har du ikke noe til overs etter at du har gjort det, kan du øke inntekten din dersom du har mulighet til det. Som student kan du for eksempel ta ekstrajobber. I Norge kan vi jobbe skattefritt for 6000 kroner i året.

Sivertsen legger til at familiens matbudsjett, utgifter til treningssenter, impulskjøp og dyre ferier er noe som helt klart kan reduseres på.

- Det blir litt som å komme i gang med trening. Du må bestemme deg! Det smerter og koster litt i starten, men når du har kommet godt i gang, er det lettere og det gir deg en økt livskvalitet, understreker hun.

I bankjobben har Sivertsen sett flere eksempler på manges privatøkonomi som har vært under press, men som med noen grep likevel har kommet i gang med sparing.

- Ta gjerne kontakt med banken for råd om du har mistet kontrollen eller trenger hjelp til en økonomisk gjennomgang. Se gjerne på sparingen som en kostnad for å trygge deg selv og familien i fremtiden, sier hun, og legger til:

- For de aller fleste vil dette vekke mer følelser enn å ha tilgang til alt av tv-programmer og impulsshopping, sier hun.