SKATTLAGT: Stavanger (på bildet) er én av 279 kommuner i Norge med eiendomsskatt. Kommunene tar eiendomsskatt på bolig, fritidsboliger og næringseiendom. Det er først og fremst eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom som er et politisk omstridt lokalt, ifølge KS. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
SKATTLAGT: Stavanger (på bildet) er én av 279 kommuner i Norge med eiendomsskatt. Kommunene tar eiendomsskatt på bolig, fritidsboliger og næringseiendom. Det er først og fremst eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom som er et politisk omstridt lokalt, ifølge KS. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Hva brukes eiendomsskatt til?

- Eiendomsskatt er en sovepute for kommunene

Huseiernes Landsforbund mener at kommuner uten eiendomsskatt er flinkere til å prioritere og drive effektivt.

For første gang har Samfunnsøkonomisk analyse og Huseiernes Landsforbund lagt fram en omfattende rapport om bokostnadene i norske kommuner. Rapporten viser kostnadsforskjeller på over 65.500 kroner, og dersom renten settes opp med ett prosentpoeng, vil bokostnadene øke enda mer.

Bokostnadene er delt inn i markeds- og myndighetsbestemte kostnader, og den omstridte eiendomsskatten er en del av sistnevnte.

Men, eiendomsskatt er samtidig den desidert laveste andelen av de samlede bokostnadene med sine tre prosent.

Kraftig økning

Ser vi på utviklingen i de ulike delene av bokostnadene, er det eiendomsskatten som har økt mest de siste syv årene:

  • Fra 2010 til 2017 økte eiendomsskatten med hele 136 prosent. Dette forklares med at hundre flere kommuner har innført eiendomsskatt i denne perioden.
  • Går vi tilbake til 2007, har utbyttet fra eiendomsskatten økt med 250 prosent.
  • Kommunene hadde samlede inntekter på 449 milliarder kroner i 2017. Eiendomsskatt på bolig utgjorde 7,1 milliarder kroner, eller 1,5 prosent, av kommunenes inntekter.
  • Bokostnadsrapporten viser at eiendomsskatt utgjorde 3.199 kroner for en gjennomsnittlig enebolig på 120 kvadratmeter i 2017.
  • Per 2018 har 290 kommuner eiendomsskatt på bolig, som tilsvarer 69 prosent av landets kommuner.

- Eiendomsskatt er en av mange potensielle inntektskilder for kommunene. Inntektsmidlene er ikke øremerket og går inn i budsjettet på samme måte som andre inntekter, sier Andreas Benedictow, samfunnsøkonom og prosjektansvarlig i Samfunnsøkonomisk analyse.

Selv om eiendomsskatten utgjør en liten prosentandel av kommunenes inntekter, er syv milliarder et betydelig beløp, og et bortfall ville merkes godt i mange kommuner, legger Benedictow til.

- Sovepute

Huseiernes Landsforbund mener eiendomsskatten er urettferdig og usosial.

- Eiendomsskatten blir en sovepute for lokalpolitikerne. Istedenfor å være opptatt av nøktern pengebruk og prioriteringer, blir det for enkelt å skyve regningene over på innbyggerne, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.

Det er grunn til å tro at kommunene som ikke har innført eiendomsskatt er flinkere til å tenke effektiv drift og til å prioritere, mener Meyer. Eiendomsskatten utgjør en veldig liten andel av kommunenes totale økonomi, men er et stort innhugg i mange vanlige folk og familiers økonomi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

IMOT EIENDOMSSKATT: Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund mener at eiendomsskatten skiller seg fra annen skatt, da den ikke tar hensyn til betalingsevne og er helt uavhengig av inntekt, formue og belåning på eiendommen. Derfor blir skatten lite rettferdig og kan få store usosiale utslag, mener han. Foto: Moment studio.
IMOT EIENDOMSSKATT: Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund mener at eiendomsskatten skiller seg fra annen skatt, da den ikke tar hensyn til betalingsevne og er helt uavhengig av inntekt, formue og belåning på eiendommen. Derfor blir skatten lite rettferdig og kan få store usosiale utslag, mener han. Foto: Moment studio. Vis mer

Dette er Kommunesektorens organisasjon (KS) uenig i. De mener eiendomsskatt ikke er et valg mellom å være effektiv eller ineffektiv.

- Det er et valg mellom nivå på offentlige tjenester og ulempen for innbyggerne ved å betale eiendomsskatt på toppen av personskatt og offentlige avgifter, sier områdedirektør Helge Eide.

Skatten skiller seg fra gebyrene

Som sagt, eiendomsskatten kommunene får inn er ikke øremerket, men hva brukes disse inntektene til?

I motsetning til kommunale gebyrer som går inn i selvkostsystemet, altså at kommunene ikke kan tjene på gebyrene, går eiendomsskatten inn i det samlede kommunebudsjettet sammen med andre inntekter kommunen får fra person- og formuesskatt, samt statlige rammeoverføringer.

- Derfor kan du si at eiendomsskatten er med å finansiere alt i kommunene som ikke dekkes av separate gebyrer, som er veldig mye. Det kan være litt flere ansatte i skoler, helse- og omsorgstjenesten eller barnehage enn hva kommunen ellers hadde hatt råd til, eksemplifiserer Eide.

Skatt eller kutt

Og, hva om eiendomsskatten forsvinner? Hvor kan kommunen da hente pengene, hvis de trengs?

Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse svarer at kommuner som har anledning til å øke de kommunale gebyrene, trolig vil benytte seg av denne muligheten.

- I kommuner hvor gebyrene allerede er på høyde med selvkost, kan det bli aktuelt å kutte i enkelte sosiale tilbud som ikke er lovpålagt hvis det skorter på økonomien, sier samfunnsøkonomen.

Det kan nemlig ikke kreves inn lignende inntekt på andre måter. Eiendomsskatt er den eneste skatten den enkelte kommune selv kan vedta å kreve inn, understreker Eide i KS.

- Faller den retten bort, må de kommunene som har eiendomsskatt kutte budsjettene sine tilsvarende, legger han til.

Uten skatt, lavere utgiftsnivå

Likevel er det totalt 422 kommuner i Norge, som betyr 132 kommuner uten eiendomsskatt. Hvordan får disse økonomien til å gå opp?

- Kommuner som ikke har eiendomsskatt får inntektene sine gjennom andre kilder. Både utgifter og inntekter varierer veldig mellom kommunene, for eksempel er det flere kommuner som har betydelige skatteinntekter fra oppdrettsnæringen eller andre naturressurser, sier Benedictow.

KRAFTIG ØKNING: Her ser du hvor mye kommunenes inntekter gjennom eiendomsskatt har økt på syv år, med hele 136 prosent. I samme periode har hundre flere kommuner innført eiendomsskatt. Foto: skjermdump.
KRAFTIG ØKNING: Her ser du hvor mye kommunenes inntekter gjennom eiendomsskatt har økt på syv år, med hele 136 prosent. I samme periode har hundre flere kommuner innført eiendomsskatt. Foto: skjermdump. Vis mer

Eide påpeker at kommuner uten eiendomsskatt velger å ha noe lavere utgiftsnivå enn de kunne hatt med eiendomsskatt.

- Men, flertallet av kommunene med eiendomsskatt har også valgt å ha mye lavere nivå på skatten enn de ellers kunne hatt, sier områdedirektøren i KS.

Han bruker Asker og Bærum som eksempler, to kommuner uten eiendomsskatt som i utgangspunktet har høyere inntektsnivå, på grunn av innbyggeres lønnsnivå, enn kommunene for øvrig.

- Det blir da et lokalpolitisk valg, enten velger de å be innbyggere og næringsliv om noe eiendomsskatt, eller å holde utgiftene noe lavere, som gjennom litt lavere bemanningsnivå i kommunale tjenester, sier Eide.

Her er det verdt å huske Huseiernes påstand tidligere i artikkelen: Det er grunn til å tro at kommunene som ikke har innført eiendomsskatt er flinkere til å tenke effektiv drift og til å prioritere.

Via bokostnadsindeksen kan du sjekke hvor mye du betaler i eiendomsskatt, hvis du gjør det, sammenlignet med andre kommuner.