Dyrere å bruke advokat

I følge tall fra Advokatforeningen hadde de privatpraktiserende advokatene en gjennomsnittlig timepris på 800 kroner i 1994. Prisen har garantert ikke gått ned siden den gang.

Å forfølge sine rettigheter i rettssystemet blir med andre ord fort en rådyr opplevelse. Faktisk synes mange det er så dyrt, at de lar være å gå til advokat selv om de vet at de har retten på sin side.

Det er uten tvil et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

Det antas at advokatenes fradragsrett for merverdiavgift på egne anskaffelser, vil utgjøre en besparelse på drøyt 3 prosent av omsetningen. Merverdiavgiften vil med andre ord kunne øke prisen på advokattjenester med 20 prosent. Forutsetningen er da at advokatene velter utgiften over på deg som klient.

Det tror vi dessverre at de vil gjøre, å kutte i egen provisjon er sjelden aktuelt. For virksomheter som på en eller annen måte er skjermet mot konkurranse, for eksempel advokater som er svært spesialiserte eller hvor den desperate kunden vurderer pris som mindre viktig, vil nok prisen øke med 20 prosent. Vi kan imidlertid håpe at konkurransen mellom advokatene er såpass god, at ikke hele kostnadsveksten veltes over på forbruker, men at advokatene i stedet reduserer sine egne marginer.

For det offentlige eller de næringsdrivende vil imidlertid ikke dette utgjøre noe stort problem. De vil nemlig få momsfradrag på alle sine investeringer.

Regningen er det altså vi vanlige forbrukere som får, og det er ingen tvil om at resultatet kan slå svært uheldig ut for de av oss med lav inntekt.

Trenger du hjelp ved en familiekonflikt, eller er du uorganisert og har fått sparken av sjefen, vil du dessverre kunne ligge svært dårlig an. En økning i den gjennomsnittlige timeprisen fra 800 til 960 kroner, kan i verste fall ekskludere store deler av befolkningen fra å få den hjelpen de har behov for.

For å bøte på dette har imidlertid Regjeringen også foreslått å heve inntektsgrensene for å få fri rettshjelp. I dag gis det ikke fri rettshjelp dersom søkeren har en inntekt på over 150.000-170.000 kroner. Denne grensen foreslås øket til mellom 200.000-210.000 kroner.

Dette er selvsagt positivt. Vi i DinSide er imidlertid av den oppfatning at økningen er alt for lav. I praksis vil fremdeles de fleste "vanlige" lønnsmottagere falle utenfor rettshjelpsordningen.

Det er svært uheldig.