TA PAUSE: Uansett hvor mye sjefen maser og hvor mange arbeidsoppgaver du har, gir loven deg rett på pause hvis du jobber mer enn fem og en halv time, og pausens lengde avhengiger av din totale arbeidstid. Dermed trenger du ikke å spise lunsj ved pulten, men kan ta den med deg ut i solen. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
TA PAUSE: Uansett hvor mye sjefen maser og hvor mange arbeidsoppgaver du har, gir loven deg rett på pause hvis du jobber mer enn fem og en halv time, og pausens lengde avhengiger av din totale arbeidstid. Dermed trenger du ikke å spise lunsj ved pulten, men kan ta den med deg ut i solen. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Lunsjpause på jobben

Du skal få betalt dersom du må oppholde deg på arbeidsplassen i pausen

Men du kan også ha særegne arbeidstid- og pauseregler, blant annet hvis du er yrkessjåfør eller under 18 år.

For mange er lunsjpausen på jobb et av dagens høydepunkt. Dette er en mulighet for avbrekk fra de mange, stressende arbeidsoppgavene, samt en anledning til å dele historier og opplevelser fra helgen eller kvelden i forveien med dine kollegaer.

Men tar du pause i løpet av arbeidsdagen, eller er du en av dem som sitter ved pulten og drysser smuler over tastaturet mens du spiser brødskiva med én hånd og skriver med den andre?

Da må du huske at arbeidsmiljøloven gir deg rett på pause fra arbeidet hvis dagen varer lenger enn fem og en halv time.

Jobber du en vanlig åttetimersdag, skal pausene dine være minst 30 minutter lange til sammen.

Og hvis det er slik at du ikke kan forlate arbeidsplassen i pausen, for eksempel hvis du jobber på et øde sted eller andre forhold spiller inn, skal du få betalt i pausetida. Dette gjelder også hvis arbeidsstedet ikke har et egnet pauserom.

Sunt å bevege seg

Ole Martin Prebensen Tanberg er kundeansvarlig og bedriftsfysioterapeut i Stamnina Helse. Han mener at det er fornuftig å ta pausen bort fra selve pulten, såframt det er mulig.

– Det er viktig for øynene å få en pause fra skjermen, og det er positivt for det psykososiale arbeidsmiljø at lunsjen nytes i lag med gode kollegaer, sier Tanberg.

Korte pauser utenom lunsjen er også lurt, ifølge ham. Mange jobber sittende store deler av dagen og en pause kan da være at du faktisk gjør noe fysisk eller beveger deg.

– Velger du, for eksempel, å gå til en kollega i stedet for å sende en e-post, eller gjør noen enkle kontorøvelser ved pulten eller kopimaskinen, er dette bevegelse som er positiv for deg og kroppen din, sier fysioterapeuten.

Det kan også være fordelaktig å stå og jobbe, hvis du har justerbar kontorpult, framfor å sitte hele dagen. Stillesittende, statisk arbeid på kan gi stive og såre muskler, legger han til.

Begrenset arbeidstid

På Arbeidstilsynets nettside finner du en detaljert oversikt over reglene for arbeidstid.

Her er det blant annet tydeliggjort hva som er lovens grenser for «alminnelig arbeidstid», nemlig ni timer i løpet av et døgn og 40 timer ukentlig.

Det finnes spesielle regler for dem som jobber skift, turnus, om natta eller på helligdager. Da skal du ikke jobbe mer enn 38 timer for hverdagsarbeid og 36 timer for arbeid gjennom hele uka.

Til tross for lovbestemmelsen, har arbeidsgiver plikt til å vurdere om arbeidstida er forsvarlig. I en slik beregning bør blant annet arbeidsoppgavenes krav til årvåkenhet og forholdet mellom aktiv og passiv tjeneste i arbeidstida være med.

SOSIAL STIMULANS: Lunsjpausen er et viktig samlingspunkt for deg og dine kollegaer, som kan gi dere bedre arbeidskapasitet og -miljø. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
SOSIAL STIMULANS: Lunsjpausen er et viktig samlingspunkt for deg og dine kollegaer, som kan gi dere bedre arbeidskapasitet og -miljø. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer

Og visste du at du har krav på et minimum antall timer fritid i løpet av arbeidsuka også?

Du skal nemlig ha minst 11 timer arbeidsfri i løpet av et døgn og 35 timer i løpet av uka, og denne fritida skal være sammenhengende.

For arbeidsgivere og tillitsvalgte i virksomhet med tariffavtale kan fritida i løpet av døgnet og uka være noe kortere, nærmere bestemt henholdsvis åtte og 28 timer.

Unntak fra regler og lover

Det finnes flere forskrifter til arbeidsmiljøloven som gir særregler for enkelte arbeidstakere og unntar dem fra lovbestemmelsene.

Her er en oversikt over disse:

  • For deg som jobber som statlig tjeneste- eller embetsmann, kommunal brannmann, polititjenestemann, ved en utenriksstasjon, i Forsvaret, kirke, kino eller teater finnes det unntak fra utvalgte paragrafer i arbeidsmiljøloven.
  • Sjåfører og andre som arbeider innen veitransport har en egen forskrift, blant annet om at de må ha hvilepauser på minst 45 minutter for nitimers arbeidsdager, hvor hver pause må være minimum et kvarter.
  • Jobber du på en omsorgs- eller behandlingsinstitusjon hvor det er nødvendig at du oppholder deg på arbeidsplassen i lengre sammenhengende perioder, har du arbeidstidsbestemmelser og annet etter medleverforskriften. Ifølge forskriften har du rett på hvileperioder på henholdsvis to og åtte timer, hvorav den lengste skal plasseres mellom klokka 22:00 og 08:00.
  • Er du under 18 år, har du også en egne regler, blant annet om at arbeidstida ikke kan gå utover skolegang.
  • Dersom du jobber i eget hjem reguleres arbeidstid og annet av en forskrift som for eksempel sier at samlet arbeidstid i og utenfor hjemmet ikke må overstige grensene for alminnelig arbeidstid.
  • Utfører du hus- eller pleiearbeid i privathjem, skal pausene være betalt dersom du ikke kan forlate arbeidsplassen, ifølge egen forskrift. Det er også forskjellige regler avhengig av om du er over eller under 18 år.