Fond og konkurs

Du kan tape hele fonds­sparingen din

Selv om du må ha maks uflaks for at dette skal skje, er det likevel greit å være klar over at det er en reell risiko for at alle pengene du har satt i fond kan gå tapt. Derfor bør du «ha eggene i mer enn én kurv».

SPARING: Spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem, forklarer forskjellene på å spare i fond og bank. Video: Michael S. Jæger. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Har du spart penger i fond, vet du at verdien kan variere mye, spesielt på kort sikt. Under starten av coronakrisen, for eksempel, opplevde mange at fondene sank betraktelig i verdi, men heldigvis var mye av «tapene» av midlertidig karakter. Det samme opplever flere også i disse dager.

Da er det viktig å huske på at fondssparing er langsiktig sparing:

  • Du setter pengene i fond og lar dem stå der og «godgjøre» seg i fem, ti eller tjue år - slik at du forhåpentligvis kan ta ut mer enn du satte inn, den dagen du trenger fondssparepengene dine.
  • Verdien av fondssparingen kan svinge en god del gjennom hele spareperioden, og det er knyttet større risiko til fondssparing enn en vanlig sparekonto i banken, men samtidig er potensiell avkastning større enn på konto - altså at sparepengene dine vokser mer i fondene.

La oss likevel se nærmere på dette med risiko, for hvor stor risiko er det egentlig ved fondssparing? Kan du, for eksempel, tape alle pengene du har satt i fond?

Ja, alt kan gå tapt

Det korte svaret på spørsmålet er «ja», men (puh!) da skal du ha maks uflaks.

- Sannsynligheten for at alle selskapene fondsporteføljen går konkurs, er mikroskopisk, men større enn null, sier spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet til Dinside.

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim legger fram noen eksempler på risikoen for fondssparing-tap i et innlegg på Pengeverkstedet.no:

  • Dersom du har pengene plassert i et bredt, globalt aksjefond, betyr det at alle selskapene som fondet har plassert penger i må gå konkurs samtidig for at pengene dine skal være tapt for godt.
  • Sparer du på en VPS- eller aksjesparekonto (ASK) er det du som er juridisk eier av verdipapirene, så om verdipapirforetaket skulle gå over ende, vil du eie verdipapirene.
  • Men, sparer du på en investerings- eller fondskonto, er det livsforsikringsselskapet som er juridisk eier av verdipapirene, og da er soliditeten til livselskapet et poeng, selv om det skal svært mye til for at et norsk livselskap går konkurs.

Både Sættem og Kvadsheim påpeker imidlertid at hvis alt går konkurs på én gang, har du mye større ting å bekymre deg for enn sparepengene. Da er det ny verdenskrig eller «finansiell ragnarok» i emning, ifølge dem.

ØKONOMI: Silje Sandmæl forteller hvordan din økonomi kan bli. Video: Dagbladet TV Vis mer

Men det har skjedd konkurs og tap

Anne-Grethe Krogh er spesialrådgiver innen politikk og samfunn i Fagforbundet, og hun er tydelig på at selvsagt kan fond gå konkurs.

- Finanskrisen i USA er et stikkord her: Fremdeles bor amerikanere fra middelklassen på gata, fordi de mistet sparepengene sine. Pensjonister ble arbeidssøkere igjen av samme grunn, sier hun til Dinside.

Ingen av de vi har snakket med i forbindelse med denne saken kan komme med norske eksempler på at alle selskapene et fond har investert i har gått konkurs samtidig, slik at sparerne har tapt alle pengene sine.

Sættem i Nordnet kjenner kun til ett norsk livselskap som har gått konkurs, eller retteres sagt «blitt satt under offentlig administrasjon», nemlig fripoliseselskapet Silver.

- Dette selskapet ble kjøpt opp av Storebrand etter konkursen, og kundene kom greit ut av situasjonen i mine øyne, sier Sættem, og legger til at han jobber i Storebrand da de kjøpte opp Silver.

Strenge lover

Når du sparer på vanlig sparekonto i en bank er innskuddet ditt forsikret:

Alle norske banker må nemlig være med i Bankenes sikringsfond, og da er innskudd, positiv saldo på kredittkort og kontantbeholdningen på aksjesparekonto (ASK) sikret med inntil to millioner i hver bank (det betyr at dersom du har mer enn to millioner på konto i én norsk bank, bør du vurdere å fordele pengene på flere banker).

For fondssparing, derimot, finnes det ikke tilsvarende sikringsordning. Til gjengjeld finnes det lover og regler som skal sikre fondssparerne så godt det lar seg gjøre.

- Sparer du i verdipapirfond er det strenge krav i verdipapirfondloven til at fondets beholdning av aksjer og lignende skal ha en sammensetning som sørger for «hensiktsmessig spredning av risikoen for tap», forklarer høyskolelektor Dag Jørgen Hveem ved BI overfor Dinside.

- I praksis vil fondet ha plassert midlene i flere titalls selskaper, og det er grenser for hvor mye av kapitalen som kan plasseres i ett selskap, sier Hveem videre.

Spareøkonom Sættem i Nordnet påpeker at det er EU-regler, nærmere bestemt UCITS-regler, som krever at aksje-, kombinasjons- eller rentefond må investere i minst 16 verdipapirer, og samtidig kan ikke fondet plassere mer enn ti prosent av fondets kapital i ett selskap.

Total konkurs, hva så?

Krogh i Fagforbundet forklarer at dersom det skulle gå galt med alle selskapene i fondene dine, altså total konkurs, vil småsparere bli henvist til såkalte «sivilrettslige prosesser».

- Da er maktrelasjonene og ressursene mellom småsparerne og selskapet/konkursboet mildt sagt skjeve, sier spesialrådgiveren.

Ved konkurs i et norsk livselskap har kundene (forsikringstakerne i livselskapet) en ikke-beløpsbegrenset fortrinnsrett fremfor andre kreditorer.

- I praksis innebærer dette at kundene tilgodesees aller først. Sannsynligheten for å tape penger som følge av en konkurs i et norsk livselskap er med andre ord svært liten, sier Sættem med henvisning til Silver-eksempelet.

Fondene som er mest og minst risikable

Som vi poengterte innledningsvis, er fondssparing langsiktig, og de som blir urolige av stadige svingninger i verdien til sparepengene sine, bør kanskje heller ha dem på konto.

Uansett, det er lurt å tenke spredning med sparepengene sine, altså å ha eggene i mer enn én kurv. Du kan eksempelvis ha noe på konto og noe i fond.

Det fine med fondssparing, er at «eggene» allerede er ganske spredt, ifølge Kvadsheim: Du eier ikke bare én obligasjon, men et fond som eier titalls ulike obligasjoner, og du eier ikke bare ett selskap eller én aksje, men andeler i et fond som kanskje har spredt dine penger i tusen ulike aksjeselskap.

Likevel, det går an å si noe om de ulike fondstypene og hvor stor tapsrisiko som er knyttet til dem (eller vinningssjanse for den saks skyld):

  • Minst risiko generelt er knyttet til globale indeksfond, da de gjerne er investert i 1500 til 2000 ulike globale selskaper - ergo god risikospredning. Men, selv globale indeksfondene kan halvere seg i verdi innimellom.
  • Størst risiko er knyttet til smale bransjefond og til geografiske fond i underutviklede markeder. Potensialet for ekstra god avkastning kan samtidig være bra i slike fond, som en del «krydrer» sin portefølje med.
  • Obligasjonsfond kan være risikable ved finans- eller gjeldskriser, og aksjefond er svært volatile og potensielle tapsprosjekter ved krakk.
  • Jo «smalere» fondet er (med mer spiss investeringsstrategi), desto høyere risiko er det knyttet til dem. Et aksjefond som investerer i «ny teknologi» eller fornybar energi har kanskje steget 100 prosent siste tolv måneder, og da sier det seg selv at fallhøyden er stor. Et slikt fond kan falle med både 60, 70 og kanskje 80 prosent dersom vi får en ny stor krise av et eller annet slag (selv om ikke mange av selskapene i porteføljen skulle gå konkurs).

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer