Individuell pensjonssparing (IPS) har vært på manges lepper den siste tiden, etter at pensjonsspareløsningen ble relansert 1. november.
«Nye IPS» gir deg, blant annet, mulighet til å spare opp til 40.000 kroner i året, mot 15.000 kroner tidligere.
Ikke den beste pensjonssparingen for alle
Utbetalingene fra pensjonsspareløsningen beskattes som alminnelig inntekt, altså 24 prosent ifølge dagens skattesats.
Det vil si at hvis du sparer det årlige maksbeløpet, får du 9.600 kroner igjen på skatten, men dette er ikke en «skattegave» til odel og eie. Skatten må betales tilbake når du tar pengene ut av IPS.
- Det vil være gjeldende skattesats for alminnelig inntekt på utbetalingstidspunktet som gjelder for beskatning når du tar pengene ut av IPS, sier Kasper Gisholt i Finansportalen.
Dette står også i skatteloven, at utbetaling fra avtaler om individuell sparing til pensjon skal skattlegges som kapital inntekt.
Usikkert hvilke skattesatser som vil gjelde
Det betyr følgende: Hvis du tar ut pengene fra pensjonsspareløsningen om ti år, kan du ikke være sikker på hvilke skattesatser som gjelder.
I tråd med skatteforliket av 2016, har regjeringen foreslått å senke skattesatsen fra 24 til 23 prosent neste år, ifølge forslag til statsbudsjett.
Skattereglene kan selvfølgelig bli endret, men slik det ser ut nå, vil det være 23 prosent som er skattesatsen fra 2018 og fremover, ifølge Finansportalen.
- Det ble uttalt i forbindelse med skatteforliket at det kan bli aktuelt med ytterligere reduksjoner, sett hen til utviklingen internasjonalt og i våre naboland, sier Gisholt.
Heller ikke Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, kan spå de fremtidige skattesatsene. De vil avhengige av gjeldende skattepolitikk i utbetalingsåret.
- Det kan likevel være verdt å merke seg at historisk har myndighetene enten gitt overgangs- eller særregler dersom rammebetingelsene rundt pensjonssparing har blitt endret, sier Reitan.
Selskapsskatten kan være avgjørende
Det vil være en fordel for IPS-sparerne dersom skattesatsene er lavere på utbetalingstidspunktet, mens det er en ulempe om de er høyere.
I skattereformen fra 1992 ble skattesatsen på alminnelig inntekts satt til 28 prosent, og den holdt seg på det nivået til og med 2013. Etter det har skattesatsen blitt gradvis redusert.
- Reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt for personer, følger av redusert selskapsskatt, som igjen er et resultat av internasjonal skattekonkurranse, sier Lars-Erik Borge, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.
Det er vanskelig å si om denne skattekonkurransen vil fortsette, ifølge Borge, eller om landene lykkes med å holde selskapsskatten oppe.
Har du noe å tilføye?
Velkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Mer om vilkårene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende sendes til tips@dinside.no.