DYRE STRIPPEKLUBBER: Å være på strippeklubb kan bli dyrt, men mange nordmenn mener de høye regningene skyldes neddoping og misbruk av bankkortene deres. Få av dem blir trodd, og må ut med svært høye beløp. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
DYRE STRIPPEKLUBBER: Å være på strippeklubb kan bli dyrt, men mange nordmenn mener de høye regningene skyldes neddoping og misbruk av bankkortene deres. Få av dem blir trodd, og må ut med svært høye beløp. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Mange mener de dopes på nattklubb og får bankkort misbrukt

Dopes ned og røves, men blir ikke trodd

46 har prøvd å få tilbake pengene uten hell. - Jeg føler meg latterliggjort, forteller én av dem.

I fjor vår var en godt voksen lærer på tur med noen kamerater til Warszawa i Polen. Første kveld endte på strippeklubb, sammen med én av kameratene.

- Vi var vel nysgjerrige, men det var en utrolig guffen atmosfære der, forteller mannen, som ønsker å være anonym.

Etter en tur på toalettet og en misforståelse, kom de to bort fra hverandre. Læreren drakk opp siste rest av ølen og bestilte en ny.

Så ble det svart.

- Det neste jeg husker er at jeg våkna på hotellrommet med et brak. Lommeboka lå der, men var tom for penger. Og da jeg gikk i minibanken, var det ikke dekning på kortet, forteller mannen til Dinside.

Han mener derfor at noen tok 9.000 kroner fra kortet, i løpet av bare en halvtime, mens han selv var dopet ned. For den siste ølen var kveldens tredje.

Mannen fikk dekket kontantene av forsikringen sin, men må se langt etter pengene fra kortet. Og han er langt fra alene.

Mange mener de dopes

Nordmenn som mener de dopes ned og får kortet misbrukt er en gjenganger i Finansklagenemnda. Her kan de ta saken sin om ikke banken hjelper dem.

  • Dinside finner 47 saker i Finansklagenemnda om neddoping siden 2010. Det kan være flere, men det er disse vi tar utgangspunkt i.
  • Som oftest er det menn som mener de ble dopet ned av personalet på utesteder, strippeklubber og bordeller, som så har tømt bankkortene deres med PIN-kode. Lærerens historie er altså typisk.
  • Summene som har forsvunnet varierer fra 6.000 kroner til hele 650.000 kroner. Totalt handler sakene om over 3,7 millioner kroner.
  • Byer i Øst-Europa, som Krakow, Gdansk og Riga, peker seg ut. Men også populære feriebyer som Barcelona og Playa del Ingles på Gran Canaria.

Praktisk talt ingen får medhold

Finansklagenemnda kan behandle tvister mellom bank og forbruker. I disse tilfellene; når banken ikke vil dekke tapet til den som mener seg neddopet.

Men svært få får hjelp. Dinsides kartlegging viser at:

  • 28 av de 46 sakene i ble avvist, altså at nemnda ikke engang ville ta i dem.
  • 18 av sakene gikk i «favør finansforetak», altså at kunden fikk avslag.
  • 1 av de 46 sakene endte med at kunden fikk medhold. Dette fordi banken insisterte på at nemnda skulle tro på kundens historie.

Også læreren som forteller sin historie til Dinside fikk avslag i Finansklagenemnda.

«Det er etter vår oppfatning således ikke grunnlag i din egen forklaring for å anta at kortet er blitt misbrukt» skrev nemnda i sin konklusjon.

- De beskylder meg altså for å lyve, og jeg føler meg latterliggjort. Hadde jeg visst at nesten ingen får medhold i slike saker, hadde jeg sluppet å gå dit bare for å bli ydmyket, sier mannen.

Kunden som må bevise

- Vi tror på at kortholder mener han har blitt neddopet. Problemet er at selskapet, og nemnda, ikke automatisk kan legge en slik påstand til grunn, sier administrerende direktør Harald Sverdrup i Finansklagenemnda til Dinside.

Når et kort brukes med PIN-kode, er nemlig bankenes og nemndas holdning at det er kundens ansvar å bevise at det ikke var han som brukte det, eller at han ikke har hatt koden oppbevart sammen med kortet. Dette får de også støtte for fra høyesterett.

- Men hvordan skal folk klare å bevise noe sånt?

- Dette er jo et bevismessig problem, selvsagt. Spesielt hvis kortholder har vært alene, svarer Sverdrup.

Det kan skaffes vitner, eller gjøres medisinske undersøkelser, sier direktøren. Bilder fra overvåkningskameraer har også blitt brukt. Men ofte har klagerne vært alene i en ukjent by, uten hverken vitner eller andre bevis.

- Da blir det vanskelig, dessverre, konkluderer Sverdrup.

Banken viser til nemnda

- Dette er noe kundene fra tid til annen påberoper seg, forteller informasjonsdirektør Sigurd Ulven i Eika Gruppen til Dinside.

I bankens brev til læreren viser de til at PIN-koden ble brukt, og at den må ha vært «oppbevart og kommet på avveie sammen med kortet» om andre har brukt koden. En standardkonklusjon Forbrukerrådet har kritisert bransjen for, og noe mannen nekter for.

Men Eika mente mannen hadde vært grovt uaktsom, og at han var ansvarlig for opptil 12.000 kroner.

Bankens behandling av slike saker bygger blant annet på Finansklagenemndas praksis – som kan forklare hvorfor så få får medhold.

- Når banken har bevist korrekt bruk av kort og kode, skifter bevisbyrden, sier Ulven, mens en lærer nå sitter tilbake 9.000 kroner fattigere.

- Tillit gjelder ikke blant bankene, det er helt klart, sukker han.

- For kriminelle er jo dette som å stjele godteri fra småunger.