DinSides idealportefølje steg 110%

Siden starten 3. september 1998 har verdien av DinSides idealportefølje av aksjer steget 110%. Siste fulltreffer var Selmer.

Bortsett fra en kort visitt innom Nettavisen, som vi raskt måtte selge igjen i forbindelse med Sprays oppkjøp i sommer, har vi i løpet av det 1 1/4 året vi har drevet idealporteføljen bare vært inne i helt vanlige, tradisjonelle selskaper.

Når er vi ikke spesielt stolte av å ha styrt unna høyteknologisektoren. Særlig de siste dagene har denne gått fenomenalt og vi skulle gjerne vært med.

Til gjengjeld har risikoen i vår portefølje, som vanligvis består av bare tre aksjer ad gangen, vært begrenset.

Siden vi omtalte idealporteføljen sist, 27. september, har våre investeringer videreutviklet seg i positiv retning. Aksjene i Selmer har steget med over 20 prosent, etter et svensk oppkjøpsforsøk. Aksjene i Frontline har steget over ti prosent. Nytt sist var grunnfondsbevis i Sparebanken NOR. Vi kjøpte på 170 kroner, og kursen var fredag 185 kroner - opp ca. ni prosent.

Porteføljen vår ser nå slik ut:

Idealporteføljen
SelskapKjøptAntallKjøpskursKurs idagVerdi *Endring
Selmer3/6/99500708944.3509.200
Sparebanken NOR29/09/9930017018555.3504.200
Frontline1/10/98600203520.8508.700
Tidl.salgsgevinst     44.150
Kontanter  60.000 5.70060.000
SUM  60.000  126.250126.250
* (Kursene er fratrukket kurtasje på 150 kroner hver vei for aksjer og 375 kroner hver vei for opsjoner).

Spørsmålet er nå om vi ønsker å kvitte oss med noen aksjer. Vi har hatt tankrederiet Frontline i porteføljen over ett år. Kursen har gått 75 prosent i perioden.

Frontline følger en langsiktig "masterplan" om å kunne få en så stor flåte at man kan utøve markedsmakt i det forøvrig fullstendig fritt konkurrerende tankmarkedet. Selskapets hovedeier John Fredriksen har tidligere vist en forbløffende stayer-evne når det gjelder å nå sine mål, og vi vil fremdeles har Frontline i porteføljen.

Sparebanken NOR kom inn forrige gang med den begrunnelse at det ikke bare er to store banker i Norge som kan være interessante for utlendinger. Det finnes også en tredje, Sparebanken NOR, som allerede har fjernet seg langt fra den samvirketankegangen som er grunnlaget for sparebankene.

Problemet med Sparebanken Nor er at den er fusjonert med Gjensidige. Men dette konsernet, som i virkeligheten styres av sin egen administrasjon, kan på sikt få en åpnere eierstruktur, slik UNI fikk det i sin tid.

Vår spekulasjon i grunnfondsbevis i Sparebanken NOR skyldes en tro på at alt rotet rundt utenlandske oppkjøp/fusjoner som involverer Kredittkassen og DnB etterhvert også vil kunne sette den største sparebanken i spill.

Vi beholder våre grunnfondsbevis.

Vå tredje aksje, Selmer, akter vi imidlertid nå å selge. Selmer har vært en utrolig "død" aksje på børsen, helt til svenske NCC 6. desember tilbød seg å kjøpe hele selskapet til en kurs nesten 30 prosent høyere enn børsnoteringen samme dag.

Ledelsen i Selmer uttalte seg kritisk til oppkjøpet: Det er mye større verdier i Selmer, mente de som hadde feilet i å vise frem disse verdiene for aksjemarkedet.

Selmer later imidlertid ikke til å ha klart å prute opp prisen. Noen andre beilere er ikke tilstede, og børskursen er nå like under NCC's oppkjøpstilbud.

Vi selger Selmer til kursen som gjelder i morgen, og da kjøper vi også aksjer i Enitel. Enitel er et selskap som opprinnelig ble eid av norske energiverk, og som spinner firberoptiske kabler for teleoverføring på kraftledningene i høyspentnettet for strøm. Hittil er 2/3 gjennomført og 6.500 kilometer fiberoptikk lagt.

Enitel vil snart ha fullført kablingen av "hele Norge" med en infrastruktur som er mye kraftigere enn Telenors. Samtidig har de kjøpt Telias norske datterselskap. Om kortene nå spilles riktig, kan Enitel bli en stor aktør i det norske telemarkedet.

Kursen på Enitel har gått voldsomt de siste dagene, etter at kjøpet av Telia ble kjent. Enitel er nå verdt 3,6 milliarder kroner. Men det er stadig ikke for dyrt, synes vi.