DYRE DRÅPER: Dieselen er kanskje dyr, men det er lite å spare på å fylle på "rette dager", sammenlignet med andre tiltak i økonomien din. Foto: NTB/Scanpix
DYRE DRÅPER: Dieselen er kanskje dyr, men det er lite å spare på å fylle på "rette dager", sammenlignet med andre tiltak i økonomien din. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Kommentar:

Diesel til 38 kroner literen?

Hva hadde du sagt om dieselprisen plutselig steg fra 15 kroner literen til 38? Bli med på et lite tankeeksperiment.

I disse dager er det mange som teller på knappene om de skal binde boliglånsrenta eller ikke. Ekspertene er stort sett enige: Har du mye i lån og er sårbar for større svingninger i økonomien, bør du absolutt vurdere å binde renta nå, selv om det historisk sett sjelden har vist seg å være særlig lønnsomt på lang sikt.

PRISBEVISST: Fagredaktør Bjørn Eirik Loftås i Dinside. Foto: Ole Petter B. Stokke
PRISBEVISST: Fagredaktør Bjørn Eirik Loftås i Dinside. Foto: Ole Petter B. Stokke Vis mer

For enkelte er det uansett verdt å betale noen hundrelapper ekstra i måneden, hvis det samtidig kan bidra til en mer stabil og forutsigbar økonomi de neste ti årene.

Men hvor mye penger er det egentlig snakk om, for eksempel hvis renta stiger med 1 prosentpoeng?

1 prosent høres ikke så mye ut, men som du skal se av vårt enkle regnestykke, blir det fort mange ekstra tusenlapper i året.

Har du for eksempel 1,8 millioner i gjeld, vil en renteøkning på ett fattig prosentpoeng medføre 18.000 kroner ekstra i renteutgifter i året. Det er mye penger, spesielt hvis økonomien din var trang allerede før den tenkte renteoppgangen.

Du får heldigvis 23 prosent fradrag over skatteseddelen, så de reelle ekstrakostnadene vil ligge på rundt 14.000 kroner i året. Fortsatt mye penger.

La oss nå relatere dette til et annet økonomisk tema som kanskje engasjerer enda flere: Drivstoffprisene. Mange av oss er svært påpasselig med å fylle tanken på dager da bensin- og dieselprisene ligger lavere enn normalen. Å fylle en dieseltank med drivstoff som koster under 13 kroner literen, gir mange en god følelse. Koster den under 12, blir man fort ekstatisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En normal familie kjører rundt 12.000 kilometer i året. De kjører gjerne dieselbil, som har et forbruk på rundt 0,5 liter pr mil. Det tilsvarer 600 liter diesel i året.

Hvis du er påpasselig med å fylle tanken på dager når prisen ligger én hel krone under normalen per liter, kan du potensielt spare 600 kroner i året.

En femtilapp i måneden der, altså.

Tenk deg ramaskriket hvis myndighetene plutselig bestemte seg for å øke dieselprisen fra 15 til 38 kroner literen. Det er lett å se for seg demonstrasjonene og raseriet som ville ha fulgt. Markedet for dieselbiler ville dessuten mest sannsynlig kollapset over natten, og ulykkelige eiere av dieselbiler ville ha begrenset bruken til et absolutt minimum.

Så kommer det interessante regnestykket: En prisstinging på 23 kroner literen tilsvarer 14.000 kroner i ekstra utgifter for familien som kjører 12.000 kilometer i året; like mye som en renteøkning på ett fattig prosentpoeng vil koste deg som har et boliglån på 1,8 millioner kroner.

Det er stor sannsynlighet for en renteøkning de neste årene, tror ekspertene. Flere av dem forventer at den kommer til å stige mer enn 1 prosentpoeng. Kanskje blir den det dobbelte, men foreløpig velger de fleste av oss å avvente situasjonen. Faktisk er det kun 6 prosent av oss som har bundet renta.

Om en slik renteøkning skulle vise seg å bli en realitet, som altså ekspertene tror er meget sannsynlig, blir det uansett ekstra viktig å bruke forbrukermakten din, og velge banken som gir deg de beste vilkårene. Før den tid, kan det være smart å betale ned litt ekstra mens renta fortsatt er lav. Har du flere lån, start med de dyre først.

Det kan fort vise seg at det er der de virkelig store besparelsene ligger, ikke om du passer på å fylle diesel på mandager istedenfor tirsdager.