Dette krever samtykke

Portrettbilder krever som hovedregel samtykke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Regelen er begrunnet i at publisering av portretter kan gi ulemper for de som er avbildet. Selv om bildet i seg selv er uskyldig nok, kan det sammen med andre opplysninger på nettsiden gi en helhetlig profil av enkeltpersoner som disse ikke ønsker.

Denne ulempen vil normalt veie tyngre enn interessen i offentliggjøringen.

Eksempler: Skal du legge ut bilder av familien eller festbilder av omgangskretsen må du ha samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan identifiseres på bildene.

Og skoler må ha samtykke fra alle de fotograferte for å kunne publisere klassebildene på nettet. Er elevene under 15 år må foreldrene samtykke.

Hvilke krav stilles til samtykket?

I utgangspunktet er det ikke krav om noe skriftlig samtykke. Det er imidlertid den som har lagt ut bildene som har bevisbyrden for at samtykket er gitt. Datatilsynet anbefaler derfor å få samtykket skriftlig.

Åndsverkloven har i tillegg bestemmelser som berører problemstillingen Lovens § 45 sier: ”Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når:

  • avbildningen har aktuell og allmenn interesse,

  • b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,

  • c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,

  • d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller

  • e) bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre ledd.
Vernet etter åndsverkloven gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

Kilde: Datatilsynet.no