Dette krangler vi med naboen om

Utsikt, eiendomsgrenser og fellesutgifter til vedlikehold. Våren er høysesong for nabokrangler.

OVER HEKKEN: En nyinnflyttet huseier gikk umiddelbart løs på den store tujahekken som sperret for utsikten, men halvveis i nedkappingen hørtes et hyl fra nabokona, som gjennom mange årtier hadde pleiet tujahekken for at den skulle skjerme for innsyn, lyder et eksempel fra Gjensidige. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
OVER HEKKEN: En nyinnflyttet huseier gikk umiddelbart løs på den store tujahekken som sperret for utsikten, men halvveis i nedkappingen hørtes et hyl fra nabokona, som gjennom mange årtier hadde pleiet tujahekken for at den skulle skjerme for innsyn, lyder et eksempel fra Gjensidige. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Nylig gjennomførte Gjensidige en undersøkelse som viser at én av tre har vært i konflikt med naboen, samt at én av ti må ty til advokat for å få løst krangelen.

Og, det er våren som er høysesong for nabokrangler. Fridagene i mai og juni er nemlig en gyllen andledning for mange å gå i gang med hagearbeid og oppussing de lenge har hatt på agendaen.

Her er de vanligste nabokranglene som blir meldt inn til Gjensidige:

  1. Trær og busker til sjenanse for utsikt eller sol, eller som blir hogd ned av naboen.
  2. Uklare grenser på eiendom.
  3. Vedlikeholdsutgifter på privat vei.

- I undersøkelsen svarer flest at støy er årsaken til at de har hatt en konflikt med naboen, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige i en pressemelding.

Med tanke på alle helligdagene i mai og juni, er det greit å minne om lov om helligdager og helligdagsfred, som skal beskytte gudstjenester og verdigheten i høytidsdagene. Den understreker at hele døgnet på helligdager, samt etter klokken 16:00 på påske-, pinse- og julaften, skal det være helligdagsfred.

Hekk- og hyttekrangler

Gjensidige deler også noen virkelige nabokrangler de har vært borti:

  • En nyinnflyttet huseier gikk umiddelbart løs på den store tujahekken som sperret for utsikten. Halvt ute i nedkappingen av hekken, høres et hyl fra nabokona, som gjennom mange årtier hadde pleiet tujahekken for at den skulle skjerme for innsyn. En annen huseier var uenig med naboen om utsikten fra huset sitt. Krangelen eskalerte så mye at naboen dumpet et lass med søppel for å hindre utsikten enda mer.
  • Også mellom hyttenaboer oppstår det konflikter. I et tilfelle lå ei hytte fint til i skogen, med mange trær som skjermet for innsyn, vær og vind, men da hytteeieren kom tilbake etter en tids fravær, oppdaget han at skogeieren hadde hugd ned hele skogen og hytta sto alene tilbake i et hogstfelt. En annen sak oppsto da ei hytte skulle selges, noe nabobonden så uenig i at han plasserte rundballer i eiendomsgrensa på visningsdagen, som omringet hytta og sperret for utsikten.

Dyrt om det går til retten

I løpet av ett år krangler vi med naboen for rundt 30 millioner kroner, viser tall fra Gjensidige og Finans Norge. I tillegg kommer de konfliktene som ikke blir rapportert til forsikringsselskapene.

- Går saken til retten begynner kostnadene å løpe. I snitt koster en nabotvist rundt 40.000 kroner, men enkelte saker kan bli mye dyrere. Du kan få dekket inntil 100.000 kroner til rettshjelp via forsikringen, sier Eklo.

Rettshjelpsforsikring er inkludert i innboforsikringen, og kan være med å dekke utgifter til for eksempel advokat, retten, sakkyndige og vitner.

Konfliktrådet er gratis

Konfliktrådene i Norge registrerte 737 saker som omhandler nabokonflikter i fjor. Informasjonssjef Gro Jørgensen oppfordrer alle som havner i konflikt med naboen om å prøve Konfliktrådet først, siden dette er gratis og mye blir avgjort når folk møtes ansikt til ansikt. Kommer de ikke fram til noen løsning eller avtale i møtet, er det fritt fram å gå til andre instanser.

- Det er lurt å ta opp problemer tidlig, så slipper det å utvikle seg til et større problem. Fortell naboen hvorfor noe plager deg og si noe om dine egne opplevelser av problemet uten å anklage naboen, sier Jørgensen til Dinside.no.

Sett deg inn i naboens situasjon også, for kanskje er ikke ting helt svart/hvitt, legger hun til.

Lurt å prate med naboen

Som sagt benytter en del ferier og fridager til hagearbeid, og når naboen kommer hjem og oppdager at et tre eller hekken er saget ned, blir det fort reaksjoner, noe som gjenspeiles i tendensene forsikringsselskapet ser.

Ifølge grannelova må du varsle naboen når du går i gang med for eksempel planting, graving eller bygging. Ved bygging som ikke er søknadspliktig, er det ingen krav om at du sender formelt nabovarsel, men ifølge grannelova må du likevel snakke med naboen.

- Noe så enkelt som å varsle naboene eller ta en prat før du setter i gang, kan i mange tilfeller være med på å senke konfliktnivået eller løse saken helt, sier Eklo.