UTEN MOMSGRENSE: Politikerne våre vil undersøke hvordan fjerning av momsgrensa vil påvirke den norske økonomien. Posten kommer dem i forkjøpet med en rapport som hevder at konsekvensene ikke blir så store som mange har sett for seg. Foto: Håvard Jørstad / Posten
UTEN MOMSGRENSE: Politikerne våre vil undersøke hvordan fjerning av momsgrensa vil påvirke den norske økonomien. Posten kommer dem i forkjøpet med en rapport som hevder at konsekvensene ikke blir så store som mange har sett for seg. Foto: Håvard Jørstad / PostenVis mer

Konsekvensene av å fjerne 350-kronersgrensa på netthandel

Dette kan skje om vi fjerner momsgrensa

Ikke mange nye arbeidsplasser, men kanskje dårligere nettbutikker, hevder rapport.

- Det er snakk om milliarder av kroner og kanskje flere tusen arbeidsplasser som går tapt, sa Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til E24 i sommer.

Han snakket om momsgrensa, som gjør at du handler momsfritt fra utenlandske nettbutikker når kjøpet inkludert frakt havner under 350 kroner.

Stortingets finanskomite bestemte derfor før sommeren at de ville utrede å fjerne hele grensa, og kreve moms fra første krone. Noe blant annet Virke har jobbet hardt for i mange år.

Posten, i likhet med mange andre, mener vi må få på plass systemer for enklere og billigere fortolling først. Blant annet derfor har Posten bestilt en rapport fra Oslo Economics som ser for seg konsekvensene av å fjerne momsgrensa.

Rapporten tegner et ganske annet bilde enn mange andre har gjort: De hevder konsekvensene blir relativt små for både stat og næringsliv, mens du og jeg kan bli taperne.

Rapporten er altså bestilt av noen som er skeptisk til å fjerne grensa, og spådommer om framtida bør uansett tas med noen klyper salt. Men rapporten har mange interessante poenger.

Her er vår oppsummering av de seks viktigste konsekvensene rapporten ser for seg.

#1: Vil vil handle mindre fra utlandet

Rapporten anslår at vi i 2017 kjøpte varer fra utlandet, til under momsgrensa, for 2,6 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Snittverdien per forsendelse skal ligge så lavt som 77 kroner. Et slikt kjøp vil uten momsgrensa få 19 kroner i moms og et fortollingsgebyr på minst 158 kroner, som er Postens pris.

Et kjøp på 77 kroner vil dermed koste 254 kroner; 230 prosent mer.

Rapporten kaller det et «prissjokk», som naturlig nok vil føre til mindre handel fra utenlandske nettbutikker. Det anslås en nedgang på hele 89 prosent første året.

De tror også det blir en haug av returer

#2: Vi får noe mer norsk netthandel

Mindre netthandel fra utlandet bør naturlig nok føre til mer netthandel innad i Norge.

Rapporten anslår at 50 prosent av den nå momsfrie omsetningen fra utlandet heller vil gå til norske nettbutikker det første året.

Det er altså ikke sånn at all netthandel som i dag gjøres under momsgrensa fra utlandet, flyttes over til norske nettbutikker – slik mange har hevdet tidligere.

«Dette anser vi som et svært usannsynlig utfall, med mindre store deler av den opprinnelige importen er nødvendighetsgoder (f.eks. medisiner)» skriver Oslo Economics i rapporten.

De viser blant annet til at mange handler fra utlandet fordi varene ikke er tilgjengelige i Norge, og at det er begrenset hvor mye større utvalg norske nettbutikker vil få.

#3: Vi får litt flere arbeidsplasser

Å fjerne momsgrensa vil få liten innvirkning på norsk arbeidsliv, mener rapporten.

Som sagt vil ikke norske nettbutikker ta over all utenlandsk netthandel. Dessuten betyr ikke mer norsk netthandel nødvendigvis så mange flere arbeidsplasser. Nettbutikker trenger ikke på langt nær så mange mennesker som fysiske butikker, og kan sende flere varer uten store økninger i staben.

Rapporten spår dessuten at mye av den nye netthandelen vil gå til nettbutikker som betaler norsk moms, men holder til i utlandet – for eksempel CDON og Zalando.

På toppen av dette vil mindre handel fra utlandet ironisk nok også gi et tap av norske arbeidsplasser – i transportbransjen.

Rapporten mener derfor at fjerning av momsgrensa bare vil bidra til totalt 101 til 158 nye årsverk mellom 2019 og 2023.

#4: Staten får litt mer penger

Uten momsgrense vil staten få momsinntekter av alle varer som handles fra utenlandske nettbutikker. I tillegg til blant annet moms av varene som heller handles i Norge og moms fra fortollingsgebyrer.

Rapporten anslår rundt 490 millioner nye kroner det første året uten momsgrense. Men det kommer også nye utgifter.

Blant annet mener rapporten at mange pakker vil returneres det første året uten momsgrense, når folk får overraskende momskrav – en utgift blant annet Posten selv må ta. Dessuten vil de høye fortollingsgebyrene bli en høy utgift – som staten bare får momsinntekten fra.

Totalt mener rapporten at Norge går i 11 millioner i minus det første året uten momsgrense. I år 2023 anslår de at dette har snudd til 209 millioner kroner i pluss.

#5: Vi kan få dyrere og dårligere nettbutikker

I dag konkurrerer norske nettbutikker mot utenlandske. Dette fører blant annet gode returordninger, fokus på kundeservice og lavere priser.

Om alle varer fra utlandet får moms og høye fortollingsgebyrer fra første krone, vil utenlandske nettbutikker bli helt uaktuelle for mange.

Konkurransen for norske nettbutikker blir dermed svakere, mener rapporten.

«Når konkurransen svekkes, kan norske aktører øke prisene og potensielt redusere kvaliteten (f.eks. kundeservice)» skriver Oslo Economics.

#6: Vi vil til slutt få billigere fortolling

Mange, blant annet Dinside, har de siste årene argumentert for moms fra første krone, men med helt andre forutsetninger enn i dag.

Det er i dag gebyrene som står for de største utgiftene ved netthandel fra utlandet, ikke momsen. Løsningen er nye systemer som er enklere for både fraktselskaper og forbrukere, gjerne selvbetjente, og langt billigere for alle parter.

EU jobber med en elektronisk løsning for fortolling som skal stå klar i 2021. Rapporten ser da for seg et fortollingsgebyr på bare 30 kroner.

Et slikt system kan føre til svakere nedgang i netthandel fra utlandet – og dermed mer momsinntekter for staten, men mindre inntekter til norske nettbutikker.

«Vi bemerker at elektronisk system for fortolling sannsynligvis vil innføres uansett, enten gjennom et samarbeid med EU eller en tilsvarende løsning» skriver Oslo Economics i rapporten.