<b>DEN FØRSTE PANTEMASKINEN:</b> Denne prototypen er den første automatiske pantemaskinen som kom, i 1972. Den baserte seg på fotoceller, og hver gang det kom en ny flaske på markedet, måtte en servicemann fysisk ut og flytte på fotocellene. Slik var det i mange år. Se mer i bildespesialen nedenfor! Foto: Per Ervland
DEN FØRSTE PANTEMASKINEN: Denne prototypen er den første automatiske pantemaskinen som kom, i 1972. Den baserte seg på fotoceller, og hver gang det kom en ny flaske på markedet, måtte en servicemann fysisk ut og flytte på fotocellene. Slik var det i mange år. Se mer i bildespesialen nedenfor! Foto: Per ErvlandVis mer

Dette er pant anno 1972

Den første panteautomaten kom i 1972. Noen her husker vel den?

Panteautomaten du ser avbildet i toppen av artikkelen, var den første industrialiserte versjonen av automatisert panteautomat da den ble lansert i 1972.

LES OGSÅ:

Mye har skjedd med teknologien inne i panteautomatene siden brødrene Planke kom opp med den første prototypen i 1971.

Les også: Panter du en flaske til 2,50, får du 3 kroner

Fotoceller

De aller første panteautomatene var basert på fotoceller. Når nye flasker kom på markedet, måtte man sende en servicemann for å bygge om hele maskinen for å takle de nye formene.

I bildespesialen nedenfor kan du se og lese mer om utviklingen innenfor panteautomater, fra de første som kom på begynnelsen av 1970-tallet, og fram til i dag.

Her er det mange gamle kjente for deg som husker tilbake til 1970- eller -80-tallet.

Ett sted i Norge får du ikke pant: – For dyrt!

Spesielt artig er kanskje den halvautomatiske maskinen for pant av kasser eller kasser med flasker, hvor et kamera inne i maskinen overførte et bilde av det som var satt på båndet inne i maskinen, til en monitor. Ved monitoren satt en butikkbetjent og telte og registrerte pant. Panteutbetalingen ble dermed gjort på bakgrunn av betjeningens opptelling.

Bli med på et pantehistorisk tilbakeblikk:

Dette er en ønskeliste anno 1972, på hvordan en automatisert flaskepantautomat skulle være. Ønskelisten var utarbeidet av Tomflaskekomiteen, som bestod av representanter fra dagligvarehandelen, bryggeriene og mineralvannfabrikkene. Foto: Per Ervland
Slik skal du pante. Husker du denne? Akkompagnerte de første panteautomatene. Truls Haug, daglig leder i Tomra Butikksystemer A/S (til venstre) og Marius Løken, viseadministrerende direktør i Tomra Systems ASA. Foto: Per Ervland
Slik har teknologien innen panteautomater utviklet seg, fra starten i 1972 (nederst). Foto: Per Ervland
Tomra ble grunnlagt i 1972 av brødrene Petter Planke og Tore Planke, som du kan se avbildet. Petter Planke jobbet i dagligvareindustrien, og ga utfordringen om håndering av tomflasker til sin bror Tore Planke, som var ingeniør med spesialfelt innen mikroelektronikk. Den første håndlagde modellen ble installert i en dagligvarebutikk i Oslo i januar 1972. Foto: Per Ervland
Dette var den første prototypen, installert i PF-Hallen i Oslo 2. januar 1972. Automaten var basert på gjenkjenning av høyde- og diametermål, basert på halogenlamper og fotoceller. Foto: Per Ervland
Den første teknologien: fotoceller som leste og gjenkjente form og diameter. Foto: Per Ervland
Fotocelleteknologien viste seg å være omstendelig med tanke på innstillinger til nye flaskestørrelser: Da måtte man fysisk ut og flytte på fotocellene. Foto: Per Ervland
Denne husker du sikkert? III-C er modellnavnet på denne, som var den første industrialiserte, fullautomatiske panteautomaten. Den ble produsert fra 1974 til 1979, i 2.200 eksemplarer. I tillegg til i Norge, ble den solgt til Sverige, Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. Teknologien var hardware-basert, hvor man benyttet halogenlamper og fotoceller til diameter- og høydemålinger. Foto: Per Ervland
I 1977 kom laserteknologien inn i pantesystemene, og dette var en kjemperevolusjon for Tomra. Her brukte man laserteknologi sammen med fiberoptikk for gjenkjenning av flaskene, og en liten datamaskin med mikroprosessor for selv-programmering. Foto: Per Ervland
CRM-3 ble produsert fra 1979 til 1985. Dette var en semi-automatisk maskin for kasser og kasser med flasker. Denne var spesielt utviklet med tanke på det eurropeiske markedet hvor man kjøpte brus og øl i kasser. Systemet bestod av en halogenlampe, et kamera og en monitor et annet sted i butikken. Her var det ikke automatisk registrering av flasker, men kameraet sendte bilde til monitoren, hvor kassadamen satt og telte og registrerte pant. Foto: Per Ervland
CRM-3 på innsiden. Du kan se den brune lampen som altså da lyser ned på kassene som settes på båndet. Denne maskinen ble solgt i 250 eksemplarer, og var faktisk i bruk helt til 1995! Foto: Per Ervland
SP-2 heter denne modellen, som var en full-automatisk laserscanner for enkeltflasker. Den ble produsert fra 1978 til 1988, i 5.964 eksemplarer. Den ble solgt i Europa og Australia. Her ble det brukt laserteknologi med fiberoptisk detektor, og dette er den første maskinen kontrollert med mikroprosessorer. Dette er også den første selvprogrammerende maskinen, som betød at det ikke lenger var nødvendig for en servicetekniker å bygge om maskinen hver gang en ny flasketype ble introdusert. Foto: Per Ervland
CRA kom i 1981, og betød at kassadamene eller kassaherrene slapp å sitte og telle pant fra bildet på monitoren. Dette er den første fullautomatiske maskinen for gjenkjenning av kasser og flasker i kasser. Teknikken bruker radar for gjenkjenning av kassene, med eller uten flasker i. Lyd ble sendt ned mot kassen, refleksjonene ble tatt imot, og ved hjelp av dette kunne man regne ut størrelsen på flaskene. Den ble produsert i 1.318 eksemplarer, fram til 1990. Foto: Per Ervland
Denne husker kanskje de best som hadde handlet boks-brus eller -øl hos Söta bror, og som tok med panten tilbake til Sverige. CAN-CAN var en fullautomatisk automat for bokser, hovedsakelig solgt til Sverige, etter at de innførte pant på boks i 1984. Til å begynne med kjente den kun igjen materialet, men ble etterhvert utstyrt med en strekkodeleser. Produsert fra 1984 til 1994. Foto: Per Ervland
T-410, produsert fra 1993 til 1999: Fullautomatisk maskin for enkeltflasker OG kasser/flasker i kasser. Solgt i 10.012 eksemplarer i Europa og USA. I flaskedelen scannes flasken 200 ganger fra oppreist posisjon mens den kjøres på en roterende disc inne i maskinen. På bakgrunn av det lager maskinen en silhuett av flasken, som sammenliknes med allerede-eksisterende bilder inne i maskinen. Den kal skille mellom 200 ulike flasker. Kasse-delen baserer seg på noenlunde samme prinsipp, men det brukes en diodelaser til scanningen. Foto: Per Ervland
T-210. Full-automatisk maskin for håndtering av enkeltflasker. Fungerer som modellene på forrige bilde. Produsert fra 1991 til 2000. Foto: Per Ervland
T-62 tar det meste: glass, plast og bokser. Produsert fra 1992 til 2006. Leser kun strekkode, og separerer bokser og flasker før komprimering. Foto: Per Ervland
Sorteres: Bokser i én bøtte og flasker (glass og plast) i én. Foto: Per Ervland
T-62 fra innsiden. Foto: Per Ervland
Laserteknologi ble erstattet av kamerateknologi i 1996. Dette brukes også i dag; det sitter et kameraøye i alle maskiner også i dagens maskiner. Foto: Per Ervland
T-600, produsert fra 1997 til 2005. Introduserte en ny måte å mate emballasjen inn i automaten: horisontalt. Representerer første bruk av kamerasystemet for flaskegjenkjenning. Foto: Per Ervland
T-600 fra innsiden. Foto: Per Ervland
Optisk kammer: Kamera og lyskilde lyser ned på speilet. I enden er også en flaskeoppstiller, for å rette flaskene opp i oppreist stilling før de kjøres ut på lagringsbordet på bakrommet. Foto: Per Ervland
PICCOLO het denne modellen for aluminiumsbokser. Den vant designpris, men ble aldri noen markedsvinner. Det var så mye feil på den, at den kom stadig i retur. Den ble produsert i 58 eksemplarer, men er solgt i 250 eksemplarer: Så mange ble returnert, at hver maskin ble solgt fem ganger. Foto: Per Ervland
Folk skjønte heller ikke at de skulle trykke på denne knappen - den var jo rød - og ikke grønn, som de var vant til. Foto: Per Ervland
Dette er fremtidens panteautomat: Toget. Et lukket system, hvor alt sorteres i riktige containere. Foto: Per Ervland

Pantesystemer

I denne reportasjen har vi besøkt Tomra, som ifølge Norsk Resirk har 90 prosent av det norske panteautomat-markedet. De har en historisk utstilling på sitt hovedkontor, som du kan se bilder fra i bildespesialen.

Og så kom pant på vin også tilbake

I tillegg til Tomra, leverer også Repant og Wincor Nixdorf panteautomater på det norske markedet.

Tomra leverer også panteløsninger til veldig mange andre land, og har 67.000 pantemaskiner over store deler av verden, spesielt i Europa og i USA. Og da hovedsakelig i land som har pantelovgivning.

Fikk tam cola rett fra automaten: Skylder på pantesystemet