ØKER MEST: De siste 17 årene har kjøp av klær og sko økt med 160 prosent per person, viser tall fra SSB. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix.
ØKER MEST: De siste 17 årene har kjøp av klær og sko økt med 160 prosent per person, viser tall fra SSB. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix.Vis mer

Nordmenns forbruksmønster

Dette bruker vi mest penger på akkurat nå

Vi kjøper mye klær og sko, men det er ikke her vi legger igjen mest penger.

Ferske tall fra SSB viser hva nordmenn flest brukte mest penger på i fjor.

Og, vi bruker ikke lite: Norske husholdninger konsumerte for 1.391,6 milliarder kroner i 2017.

Noen nøkkeltall viser at:

  • Nesten 22 prosent av konsumet gikk til bolig, lys og brensel.
  • Nærmere 15 prosent brukte vi på bilkjøp, drivstoff og ulike transporttjenester.
  • I overkant av 11 prosent gikk til mat- og drikkevarer.

Du bruker over 30.000 kroner på mat

For å ta tak i siste punkt på listen over, viser tallene at det er på matfronten at det er størst endring i totalforbrukets sammensetning. Vi bruker nemlig mindre av de samlede utgiftene våre på mat, fra 20 prosent i 1980 til 11 prosent i 2017.

Dette er ikke overraskende, ifølge SSB. Desto større kjøpekraft, desto mindre andel av budsjettet går vanligvis til nødvendighetsvarer.

Likevel kjøper vi mer mat nå enn tidligere målt i volum: I fjor brukte vi totalt 157 milliarder kroner, eller 29.800 kroner per person, og da kommer pengebruk på restaurant i tillegg.

Kjøp av alkohol og tobakk har sunket siden 1980, fra fem til fire prosent.

Finn ut hvor du kan spare

Anne Motzfeld, forbrukerøkonom i Danske Bank, mener mange kan spare en del penger på å gjøre små grep i hverdagen, uten at det går utover kosen. For eksempel kan de kjøpe mindre snacks i kiosken eller droppe kjøpekaffe på vei til jobb.

- Matinnkjøp kan med fordel gjøres ukentlig med handleliste, som fører til at du sparer både tid og penger, sier Motzfeldt til Dinside.

Annen shopping kan ofte bli litt spontan, og vi kjøper ting vi ikke trenger, legger hun til. Hvis du setter opp et kjapt budsjett, finner du lett ut hvor pengene faller for lett mellom fingrene dine.

Husk også å ha en solid økonomisk buffer, understreker forbrukerøkonomen.

Klær blir billigere, og vi kjøper mer

Som nevnt innledningsvis, utgjør utgifter til bolig, lys og brensel mest av husholdningenes samlede utgifter, etterfulgt av transport. Men, boligutgiftene har økt de siste årene, mens transportutgiftene har holdt seg uendret siden 1980.

Når det gjelder pengene vi bruker på klær og sko, utgjør disse skarve fem prosent av de samlede forbruksutgiftene, som er en jevn nedgang siden 80-tallet.

Til tross for dette, er kleskjøp den konsumgruppen med størst vekst mellom 2000 og 2017, hele 160 prosent per person. Dette forklares med at klær og sko har blitt stadig billigere i samme periode, hovedsakelig på grunn av økt import fra lavkostnadsland.

I 2017 var kleskonsumet på totalt 53 milliarder, eller 11.815 kroner per person.

- Billig på kort sikt, men langsiktig dårlig investering

- Prisene på varer og tjenester påvirker forbruket i stor grad. Derfor troner klær, sko og utenlandshandel på toppen av økt forbruk, nettopp fordi det har blitt billigere, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, til Dinside.

Tallene viser altså at vi legger igjen færre penger i eget land. Vi reiser mer til utlandet, og grensehandelen har økt, legger hun til. Forbrukeren sparer ofte penger ved å handle utenlands, men samtidig taper norsk næringsliv på det.

- Altså er det et pluss for lommeboka på kort sikt, men for norsk økonomi er det et minus. Hvis denne trenden fortsetter og vi legger igjen mindre og mindre penger i eget land, kan det også bety minus for egen lommebok i form av økt arbeidsledighet, påpeker Sandmæl.

Utgiftene øker med kjøpekraften

Så, ser vi på de totale konsumutgiftene til norske husholdninger i fjor, er de på 1.391,6 milliarder kroner, tilsvarende 585.000 kroner per husholdning og 265.000 kroner per person.

Konsumutgiftene har vokst i takt med økende kjøpekraft, ifølge SSB. Også lønnsinntekter, som er vår viktigste inntektskilde, har i mange år vært den største bidragsyteren til veksten i disponibel realinntekt. Husholdningenes disponible realinntekt økte litt mer enn konsumet mellom 1980 og 2017, gjennomsnittlig med 2,9 prosent per år.

- Samtidig påpeker SSB at de rikeste husholdningene bruker rundt fem ganger så mye som lavinntektshusholdningene, sier Motzfeldt i Danske Bank.

Det er ikke så rart da vi ser at vi gjerne bruker det vi har av penger, samt at de som tjener godt, har mulighet til å handle dyrere varer og tjenester, ifølge forbrukerøkonomen.