HVA SÅ ETTERPÅ?: Det er mye å sette seg inn i når du begynner i ny jobb, og pensjon er kanskje de siste du tenker på. Dette gjenspeiles i tallene, som viser at kun 33 prosent sjekker pensjonsordningen på arbeidsplassen sin. Det er synd, for det finnes kjappe og enkle grep du kan gjøre som gir deg opp mot en halv million kroner mer å rutte med på dine eldre dager. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
HVA SÅ ETTERPÅ?: Det er mye å sette seg inn i når du begynner i ny jobb, og pensjon er kanskje de siste du tenker på. Dette gjenspeiles i tallene, som viser at kun 33 prosent sjekker pensjonsordningen på arbeidsplassen sin. Det er synd, for det finnes kjappe og enkle grep du kan gjøre som gir deg opp mot en halv million kroner mer å rutte med på dine eldre dager. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Pensjon i ny jobb

Dette bør du vite om pensjon hvis du begynner i ny jobb til høsten

Undersøkelse viser at få sjekker pensjonsordningen sin når de bytter arbeidsplass. På et par minutter kan du øke pensjonen din med en halv million kroner.

Mange avsluttet studier i vår og skal kanskje tre inn i arbeidslivet til høsten. Det er også noen som bytter jobb etter sommerferien.

Uansett hvilken kategori du hører til, er det lurt at du blir kjent med pensjonsordningen på din nye arbeidsplass. En landsdekkende undersøkelse Opinion har gjennomført for pensjonsselskapet KLP viser at kun 33 prosent sjekket pensjonsordningen sist gang de fikk ny jobb.

- Pensjon er utsatt lønn. Derfor er det viktig at du lærer litt mer om pensjonen din så tidlig som mulig, sier pensjonsøkonom Øyvind Røst.

Her er fem spørsmål og svar om pensjon og arbeid, som kan hjelpe deg å bli mer pensjonsbevisst i høst. Her er noen høydepunkt:

  • Etter loven må minst to prosent av lønnen settes av til pensjon, mens maksimalsatsen er syv prosent. For en arbeidstaker med 550.000 kroner i lønn, vil dette si at pensjonsinnskuddene kan variere fra 9.000 til 32.000 kroner.
  • Du kan få en halv million kroner mer i pensjon ved å justere aksjeandelen i innskuddspensjonsordningen din, men husk at høyere aksjeandel omfatter større risiko og at du bør justere ned aksjeandelen når du nærmer deg pensjonsalder.
  • Det er viktig å sjekke gebyrene til forvalteren av innskuddspensjonen din fra tidligere arbeidsforhold. Du betaler nemlig disse kostnadene, og det kan være mye å spare på å flytte pensjonskapitalbevisene dine.
  • Jobber du i dag hos en arbeidsgiver med en god pensjonsordning, må du huske ikke å undervurdere verdien av denne når du sammenligner med lønn hos en eventuelt ny arbeidsgiver.

1. Hvilken pensjonsordning har arbeidsplassen?

For å finne ut hvilken form for pensjon som gjelder der du jobber, kan du spørre arbeidsgiver direkte eller snakke med kollegaer som har jobbet der lengre enn deg. Hvor mye arbeidsgiver setter av til pensjon kan variere.

Men, jobber du i det private, har du mest sannsynlig innskuddspensjon, mens offentlige arbeidsplasser har offentlig tjenestepensjon.

Jobber du et sted hvor det er innskuddspensjon, betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen din til pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år, ifølge Finansportalen.

I det offentlige er pensjonsordningen fremforhandlet og felles for alle. Nivået på pensjonen er avtalt på forhånd og den utbetales livsvarig. I tillegg gir pensjonsordningen deg en ekstra økonomisk sikkerhet dersom du blir ufør. Hvis du dør, gir ordningen også sikkerhet til dine nærmeste etterlatte.

Finansportalen skriver at alle som jobber i stat og kommune får ytelsespensjon, altså pensjon fra jobben og folketrygden som tilsammen utgjør en viss prosent av lønnen du har når du slutter. I staten er ytelsen alltid 66 prosent i likhet med de fleste kommuner, men i noen kommuner kan ytelsen være 70 prosent.

Du kan sjekke hvor mange prosent av lønnen som settes i innskuddspensjonen din ved å spørre arbeidsgiver. Hvor mye du får i offentlig tjenestepensjon kan du finne ut på nettsiden til pensjonsleverandøren. Jobber du i staten, er det Statens pensjonskasse (SPK) som gjelder, mens kommuneansatte kan finne fram hos Kommunal landspensjonskasse (KLP).

2. Hvor god er pensjonsordningen?

Tjenestepensjon har vært obligatorisk for alle arbeidsgivere siden 2006, men størrelsen på pensjonsinnskuddene kan variere mye. Lovens minstekrav til pensjonsinnskudd er to prosent av lønn, etter et fradrag tilsvarende folketrygdens grunnbeløp, 96.883 kroner per i dag. Maksimalsatsen for innskuddspensjon for lønn er syv prosent.

- Det betyr at dersom du har fått ny jobb med lønn på 550.000 kroner, så kan det årlige pensjonsinnskuddet din arbeidsgiver gjør for deg være alt fra 9.000 til 32.000 kroner, sier Kasper Gisholt, pensjonsansvarlig i Finansportalen.

Dermed holder det ikke at du vet hvilken pensjonsordning som gjelder i den nye jobben din, men også hvilke satser som gjelder for innskuddene. Over tid og med rentes rente, vil forskjellene mellom en to-prosents- og fem-prosentsordning være veldig stor.

Nesten halvparten av alle innskuddspensjonsordninger er minimumsordninger, så det er viktig å sjekke hva som gjelder for deg, legger Gisholt til.

For deg med innskuddspensjon, er det også lurt å sjekke aksjeandelen og om du bør justere denne opp. Innskuddspensjonen din blir nemlig plassert i fond, ofte kalt pensjons- eller spareprofil, som er satt sammen av aksjer og renter. Vanligvis blir pensjonen din automatisk plassert i profiler med mye renter og lite aksjer, eller lik andel aksjer og renter.

Du kan imidlertid få opptil 500.000 kroner mer i pensjon ved å justere opp aksjeandelen i innskuddspensjonen din. Det tar kun et par minutter å gjøre dette lønnsomme tiltaket, og du gjør det ved å kontakte arbeidsgiverens pensjonsselskap og be om råd for valg av spareprofil. Videre er det viktig å justere ned aksjeandelen når du nærmer deg pensjonsalder, for høyere aksjeandel betyr høyere risiko, og i verste fall kan avkastningen bli negativ.

Husk også at hoveddelen av pensjonen din kommer fra folketrygden enten om du jobber i det private eller offentlige, samt at du har andre verdier, som ikke er eksponert mot aksjemarkedet, for eksempel bolig. Da er det ikke så farlig om pensjonen fra arbeidsgiver har høy aksjeeksponering, ifølge KLP.

3. Hvordan melder jeg meg inn i pensjonsordningen?

Selv om du er i jobb, er det ikke sikkert at du er innmeldt i arbeidsplassens pensjonsordning. Enten om du jobber i det private eller offentlige må du som regel jobbe ett år før du kan melde deg inn.

Når det gjelder innskuddspensjon, må du oftest jobbe ett år før du kommer inn i ordningen, og slutter du før det første året er omme, får du ikke med deg noe. Dette er verdt å ha i bakhodet hvis du bytter jobb hyppig eller tar korte vikariater.

I det offentlige må du i noen tilfeller jobbe i ett år før du meldes inn i pensjonsordningen om du er født etter 1962, eller tre år om du er født før 1963.

For å bli medlem i SPK må tilsettingsforholdet være over minstegrensen for medlemskap, som er 20 prosent, og vare i minst én måned. Da får du rett på avtalefestet pensjon (AFP), uførepensjon og etterlattepensjon, men ikke alderspensjon.

- Tilsettingsforhold på mindre enn én måned ikke gir pensjonsopptjening hos oss. Det er heller ikke du som melder deg inn, men arbeidsgiver som er pliktig til å gjøre det, sier kommunikasjonsrådgiver Sivert Almvik i SPK.

Hvis du jobber svært lite, er det ikke alltid du blir meldt inn den tjenestepensjonsordningen som gjelder på din arbeidsplass. Som hovedregel blir du innmeldt i tjenestepensjonsordningen om du jobber i minst 20 prosent stilling, men du bør sjekke hva som skal til for å meldes inn i pensjonsordningen din arbeidsgiver har.

4. Hva gjør jeg med pensjon fra den tidligere jobben min?

Som sagt, det er ikke sikkert du får med deg pensjon fra den forrige jobben din hvis arbeidsforholdet har vært kort eller omfattet få timer. Dersom du slutter og begynner å jobbe igjen i det offentlige senere, derimot, får du med deg den første pensjonsopptjeningen uansett.

Dersom det er slik at du har pensjon fra en tidligere jobb med innskuddspensjon, kan du tjene mye på å flytte pensjonskapitalbevisene dine. Det er nemlig slik at når du slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjonsordning, er det du som må betale kostnadene får å forvalte disse pengene når du slutter.

Mange pensjonsforvaltere tar seg godt betalt fordi kundene ikke følger med på kostnadene. Derfor er det lurt å sjekke gebyrene via Finansportalen, for det er du som bestemmer hvor du vil ha pensjonskapitalbevisene dine.

- Hvert år betaler nordmenn over 300 millioner i administrasjonsgebyr på pensjonskapitalbevis, helt unødvendig. Undersøkelser vi har gjort viser at tre av fire ikke aner hva de betaler å administrasjonsgebyrer, sier Gisholt.

Han ber deg om å ikke undervurdere en god pensjonsordning hos arbeidsgiveren din, og at denne må tas høyde for når du sammenligner nåværende lønn med det du får betalt hos en eventuelt ny arbeidsgiver.

5. Hvilke pensjonsordninger trenger jeg i tillegg til den jeg har gjennom jobben?

Det kan hende du bør spare litt ved siden av, men hvor mye avhenger av hvor gammel du er og livssituasjonen din. Du trenger nødvendigvis ikke å spare noe ekstra i det hele tatt.

Gisholt i Finansportalen mener at du kan spare til pensjon selv på flere måter, blant annet ved å betale ned på boliglånet slik at det er på et komfortabelt nivå. Han foreslår 50 til 60 prosent av boligens verdi.

- Ikke glem at nedbetaling på lån i praksis gir deg en avkastning lik lånerenten, helt risikofritt, understreker Gisholt.

Videre er det lurt å lære mer om individuell pensjonssparing (IPS), som ble relansert i fjor høst. Med denne pensjonssparingen kan du låse inntil 40.000 kroner i året, og du må ikke skatte av disse pengene før du tar dem ut tidligst som 62-åring fram til du blir 80 år.