LIVSBEVARENDE: En livsforsikring dekker deg både ved uførhet og død, men husk at Folketrygden også tar vare på deg til en viss grad. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
LIVSBEVARENDE: En livsforsikring dekker deg både ved uførhet og død, men husk at Folketrygden også tar vare på deg til en viss grad. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Trenger jeg livsforsikring?

Det er ikke alle som behøver livsforsikring

Slike forsikringer er ofte dyre, så sjekk priser hos flere leverandører før du signerer avtalen, råder Finansportalen.

Har du noen gang tenkt på hva som skjer dersom du blir for syk til å jobbe, og likevel skal betjene lån og betale andre hverdagsutgifter? Hvordan vil det påvirke deg og din familie?

Eller enda verre, hva skjer med dine etterlatte hvis du dør brått og uventet?

Dette er verken hyggelige tanker eller dagligdagse samtaleemner i hjemmet, men likevel verdt litt prat og planlegging.

- At du og din husholdning er forsikret mot betydelige fall i inntekt og økte utgifter dersom du skulle bli ufør, er svært viktig, understreker Elisabeth Realfsen i Finansportalen til Dinside.no.

Folketrygden kan være nok

Dette er faktisk så viktig at folketrygden, vårt felles forsikringsselskap, sørger for inntektssikring for svært mange, legger Realfsen til.

Alle som tjener opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, altså 581.298 kroner per 1. mai 2018, vil ved uførhet motta uføretrygd som utgjør 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de siste fem årene før du ble syk, ifølge Nav.

- Folk med høyere inntekter enn dette, vil ikke være sikret mot inntektstap i samme grad, og bør vurdere å tegne uføreforsikring hos et forsikringsselskap, sier Realfsen.

Ikke alle trenger livsforsikring

Men, hva om det ikke er uførehet og sykdom, men dødsfall det er snakk om?

- Dette handler jo om penger, så la oss se kaldt og rolig på det: De økonomiske konsekvensene av din egen død trenger ikke å bli like omfattende som om du skulle bli ufør, sier Realfsen, og legger til:

  • Dersom du er enslig, faller inntekten din bort, men også alle utgiftene. Dermed kan det være lite viktig å bruke penger på å tegne dødrisikoforsikring.
  • Er du forelder med familie, små barn og stor boliggjeld, derimot, vil konsekvensene av din død kunne bli betydelige. En dødsrisikoforsikring som utløser en engangssum kan gjøre gjeldsbyrden mindre for de gjenlevende, slik at de kan fortsette å bo i boligen.

Livsforsikring er definert i finansforetaksloven som en «overtakelse av døds- eller uførerisiko». Med livsforsikring kan du altså forsikre deg og din familie mot økonomiske konsekvenser av din egen død eller uførhet. Forsikringssummene kan bli utbetalt som engangssummer eller en utbetalingsstrøm over flere år.

- Sjekk prisen før du velger forsikring

Før du kjøper livsforsikring, anbefaler Realfsen deg å tenke over to ting:

  • Trenger du den, eller er du godt nok dekket av Folketrygden?
  • Hva blir konsekvensene for deg og andre om du blir ufør eller dør, og hvor stor utbetaling kunne løse i hvert fall en del av ­de praktiske problemene i etterkant?

Deretter må du vurdere utbetalingene av forsikringen sett i forhold til prisen du betaler, råder Realfsen videre. Livsforsikringer kan være dyre, så sjekk med minst tre selskaper før du velger og les vilkårene nøye.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, kommer med to priseksempler på hva en livsforsikring kan koste:

  • Er du 30 år med en forsikringssum på én million kroner, koster det 102 kroner i måneden. Med en forsikringssum på to millioner, derimot, koster det 174 kroner måneden.
  • Er du 35 år og forsikret for én million kroner, kan det koste 121 kroner måneden, mens med en forsikringssum på to millioner er månedsprisen 211 kroner hver måned.

Pass på hvem som får utbetalingen

Du må også sjekke hvem som får utbetalingene dersom du dør og har livsforsikring. Dinside har sett på dette hos to forsikringsselskap.

«Pengene går til de som etter loven er arvingene dine, hvis du ikke aktivt velger noen andre. Det er spesielt viktig å tenke over hvem som skal få erstatning hvis du har samboer og/eller særkullsbarn», skriver Gjensidige.

If skriver langt på vei det samme, og understreker at «du står fritt til å velge hvem som skal være begunstiget. Det kan være én eller flere personer, eller en organisasjon».

I tillegg påpeker de at samboere ikke er likestilt med ektefeller når det gjelder retten til forsikringsutbetalinger, som du i så fall må sikre med en samboeravtale. «Hvis du er i et ekte- eller partnerskap og ønsker at barn fra tidligere forhold (særkullsbarn, journ. anm.) skal få hele eller deler av utbetalingen, må du også begunstige barnet», står det videre.