- Ikke bare forbruksgleden vokser.
- Ikke bare forbruksgleden vokser.Vis mer

Det drypper (litt) på klokkeren

De humanitære organisasjonene nyter også godt av oppgangen i økonomien. Men det er de som har lite selv som gir mest.

Siden 1993 har vi hatt en oppgang uten sidestykke i norsk økonomi. Husholdingene har år for år økt sine realinntekter kraftig, og etter en viss innledende forsiktighet har de sannelig visst å bruke pengene også. Men bruker de bare penger på seg selv, eller gir de også bort noe penger til andre som kanskje behøver det mer? DinSide tok en ringerunde:

- Mer solidaritet i nedgangstider

- Det er historisk sett ingen sammenheng mellom giverglede og oppgangskonjunktur, sier assisterende generalsekretær Ragna Tosterud i Redd Barna. - Det er kanskje heller det motsatte. Det virker som om solidaritetsfølelsen er mer fremme i folks bevisshet når det er nedgangskonjunktur.

1997 var likevel en et ganske godt år for Redd Barna, men det innebar ingen vekst som tilsier at folk skulle ha fått bedre råd.

Redd Barna får inn circa 120 millioner kroner fra private givere i året. Omtrent like mye kommer fra staten. Det er 55.000 faddere og i tillegg omtrent 17.000 mennesker som lar seg trekke med et lite beløp hver måned som arbeidsgiver samler inn.

Redd Barna jobber både i Norge og andre land. I utviklingsland er man opptatt av spørsmål som grunnutdanning, seksuelt misbruk, barnearbeid og gjenforening etter borgerkrig og andre katastrofer.

- Mye den eldre garde som åpner lommeboka

- Vårt generelle bilde er en økning i gavestrømmen, sier Erling Mæland, som er sjef for avdeling Forvaltning og økonomi i Frelsesarmeen.

Uten at jeg kan vise til noen konkret undersøkelse, er det likevel min antakelse og erfaring at det mye er den eldre garde som støtter oss. De samme personene har vi inntrykk av også gjerne støtter andre humanitære organisasjoner.

Det er gjerne mindre beløp, men siden giverne er så mange utgjør det en svært viktig kilde for oss, sier Mæland.

Frelsesarmeen har en giroinnsamling og en dør-til-dør aksjon som forløper etter det samme mønsteret hvert år. Man kan dermed lett sammenlikne det ene året med det andre, og aksjonene i 1997 innbragte 24 millioner kroner menes aksjonene året før innbragte 20 millioner.

Testamentariske gaver vokste fra 20 millioner til 23 millioner, men det er ikke så lett å knytte disse til årstall, da arveoppgjør kan ta flere år.

Frelsesarmeen har også store gaver internt, fra egne medlemmer.

Det offentlige betyr mest

- Vi samler inn mye ved hjelp av telemarketing, og det var det et voldsomt kjør mot denne innsamlingsmetoden en periode, sier markedsanvarlig Johan Christan Evandt i Norsk Folkehjelp. - Men ellers vil jeg si at tidene hverken er positive eller negative for oss.

Norsk Folkehjelps Landslotteri solgte lodd for 36 millioner kroner i fjor. Men når gevinster og salgskostnader er betalt, er det bare 8-9 millioner igjen til organisasjonens arbeid.

Norsk Folkehjelp har rundt 8.000 faste givere som lar seg trekke ved autogiro med jevnlige beløp. - Det er en vekst i faste givere, men den er forholdsvis liten, sier Evandt.

Norsk Folkehjelp driver med aktiviteter i Norge som kontaktsentraler og servicesentraler. Det er prosjekter som dreier seg om både fjellvett og sjøvett. Men størst er aktiviteten i utlandet, hvor Norsk Folkehjelp har hele 300 prosjekter i 30 land!

Disse er nesten i sin helhet betalt av staten, og også av utenlandske bistandsorganisasjoner, slik at Norsk Folkhjelp får en svært beskjeden del av inntektene fra norske privatpersoner.

Sterk vekst i SOS barnebyer

- Vi hadde et glitrende årsresultat i 1997, både fra fadderordningen og andre typer gaver, sier informasjonssjef Sunne Rønning i SOS barnebyer. Man har 39.000 faddere, og det var en netto vekst på over 4.500 fra året før.

Et fadderskap koster 200 kroner måneden for et barn. Man kan også sponse en hel barneby, og betaler da 150 kroner måneden.

SOS barnebyer ble dannet i Østerike etter krigen. Organisasjonen forsørger 31.700 barn som bor åtte-ni stykker i hver familiebolig sammen med en profesjonell mamma, betalt av Norsk Folkehjelp. I landsbyene kan det også være skoler og helsestasjoner som er åpne for andre i distriktet. Det er således mer enn 48.000 barn som går på bevegelsens skoler.

Røde Kors fornøyd

- Vår erfaring er at det er stor giverglede, sier informasjonssjef Herborg Bryn i Norges Røde Kors. - Det er ikke så vanskelig å få inn penger når det er en katstrofe, men det er også vårt inntrykk at det er de som har minst som gir mest.

For Røde Kors er det ellers vanskelig å sammenlikne givergleden fra det ene året til det andre, siden organisasjonen ikke har noen faste innsamlingsaktiviteter. Innsamlingene konsenteres rundt kriser som med ujevne mellomrom finner sted rundt om i verden.

Norge Røde Kors har snaut 280.000 medlemmer som betaler 100 kroner hver i medlemsavgift. Denne avgiften gir neppe noe stort bidrag til organisasjonen når man har trukket fra utgiftene til medlemsbladet og alminnelig medlemsadministrasjon.