Stille klokka 2020

Derfor stiller vi klokka

I natt stilte vi klokka igjen. Men hvor lenge skal vi holde på med dette?

NÅ ER DET VINTERTID: Siste helga i oktober blir det mørkt tidligere på kvelden, og lyst litt tidligere på morgenen ... enn så lenge. Foto: Shutterstock/NTB
NÅ ER DET VINTERTID: Siste helga i oktober blir det mørkt tidligere på kvelden, og lyst litt tidligere på morgenen ... enn så lenge. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Under bakken på Kjeller ved Lillestrøm ligger Justervesenets tidslaboratorium, som med sine helt spesielle klokker teller sekunder og passer på den offisielle norske tiden.

Nå er det på tide å stille klokkene fra sommertid til «normaltid» - eller «vintertid», som noen liker å kalle det.

Næringsminister Iselin Nybø sier hun er lei seg for at vi får enda en time i 2020.

- BEKLAGER PÅ DET STERKESTE: Næringsminister Iselin Nybø sier hun beklager at 2020 blir en time lengre. Foto: NTB scanpix
- BEKLAGER PÅ DET STERKESTE: Næringsminister Iselin Nybø sier hun beklager at 2020 blir en time lengre. Foto: NTB scanpix Vis mer

- Som tidsminister beklager jeg på det sterkeste at 2020 blir enda en time lengre, dette har allerede vært et svært krevende år for veldig mange, sier hun.

Næringsministeren har ansvar for Justervesenet, og dermed også for nøyaktig tid her i landet.

- Vi kan også velge å se lysere på det. Når vi stiller klokka tilbake, blir natta en time lengre. Det gjør at når vi står opp på søndag, har sola rukket å komme litt lenger opp over horisonten enn på samme tid dagen før, og vi får en lysere morgen enn vi ellers ville fått, sier Nybø.

I Norge veksler vi mellom normaltid og sommertid siste helgen i mars og siste helgen i oktober.

Regelen er at sommertiden starter klokka 02.00 siste søndag i mars og slutter klokka 03.00 siste søndag i oktober.

Dermed går vi til vintertid natt til søndag 25. oktober 2020.

Hva skjer i EU?

Norge har hatt samme sommertid som EU-landene siden 1996.

I 2018 foreslo Europakommisjonen at vi skal slutte å stille klokka frem og tilbake hvert halvår.

Om sommertid

I Norge er det vintertid som er normaltid. Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: snl.no)

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er det fortsatt uvisst hva som skjer. Rådet har ikke vedtatt forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram, og som EU-parlamentet gikk inn for i fjor. Det er foreløpig ikke klart om man vil jobbe videre med forslaget i EU.

NFD sier til Dinside at forslaget om å slutte å stille klokka, fortsatt ikke er vedtatt i EU. Og så lenge EU fortsatt skal stille klokka mellom sommertid og vintertid, vil Norge også gjøre dette.

De skriver i en epost til Dinside at dersom man i EU ikke vil arbeide videre med forslaget om å avvikle sesongbestemt tidsomstilling, vil det fremgå av Kommisjonens arbeidsprogram for 2021, som etter planen skal legges frem 20. oktober 2020.

- Det er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Norge må også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, i så tilfelle, sier næringsminister Iselin Nybø til Dinside.

Hvorfor stiller vi klokka?

Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet, viser nyere studier at vi i dag sparer omtrent ingenting.

(Kilde: NFD)

Skal vi stille klokka frem eller tilbake?

Det evige spørsmålet mange lurer på, er selvsagt:

Hvilken vei er det vi skal stille klokka, er det frem eller tilbake?

Nå på høsten skal vi stille klokka tilbake. Den skal stilles én time tilbake, fra klokka 03.00 til klokka 02.00 natt til søndag 25. oktober.

Det betyr at vi får muligheten til én times ekstra søvn natt til søndag. Det betyr også at det blir litt lysere på morgenen en stund, og at det blir tidligere mørkt på kvelden. Så nå bør du huske refleks!

Huskeregel for å stille klokka

Det finnes mange huskeregler for hvilken vei klokka skal stilles, for eksempel:

HVILKEN VEI SKAL KLOKKA STILLES? Klokka 03 søndag 25. oktober skal klokka stilles en time tilbake, til 02. Foto: kaprik / Shutterstock / NTB
HVILKEN VEI SKAL KLOKKA STILLES? Klokka 03 søndag 25. oktober skal klokka stilles en time tilbake, til 02. Foto: kaprik / Shutterstock / NTB Vis mer
  • Klokka skal alltid stilles mot sommeren; på våren stilles klokka da frem mot sommeren og på høsten stilles den tilbake mot sommeren.
  • Du skal gjøre som du gjør med hagemøblene; på våren setter du dem frem (og du stiller klokka frem) - og på høsten setter du dem tilbake til lagring (du stiller klokka tilbake).

Hvor kommer den offisielle tiden fra?

Klokka som bestemmer den offisielle tiden, drives fra Justervesenets atomur, som har en usikkerhet på pluss/minus 0,1 mikrosekund.

Under bakken hos Justervesenet på Kjeller finner vi Norges offisielle tid.

Atomurene: De mest nøyaktige klokkene vi har!

Cesium-atomklokkene er blant de mest nøyaktige klokkene vi har. En PC-klokke kan for eksempel fort gå ti sekunder feil per døgn, og en god kvarts-klokke vil fort kunne få ett sekunds feilvisning i løpet av ti døgn. En god cesium-atomklokke har en usikkerhet på cirka ett nanosekund (milliarddels sekund) per døgn. Dette vil med andre ord si at cesium-klokkene kan ha en feil som tilsvarer ett sekund på tre millioner år.

I tidslaboratoriet der inne er det fire atomklokker som teller sekunder, og som altså er med på å bestemme Norges offisielle tid.

Dinside har besøkt tidslaboratoriet og sett hvordan dette virker. Du kan lese mer og se flere bilder derfra, i denne artikkelen.

Kort fortalt virker det slik: Tradisjonelt har tiden vært knyttet til solens gang - og direkte til «Greenwich Mean Time» (GMT). Fordi jorden ikke roterer helt jevnt, var dette imidlertid ikke nøyaktig nok. Derfor ble «International Atomic Time» (TAI) etablert - og dette er altså basert på definisjonen som vi har beskrevet ovenfor, som har vært slik siden 1967.

9 milliarder svingninger

DETTE ER EN ATOMKLOKKE: I tidslaboratoriet hos Justervesenet teller atomklokkene sekunder, og slik er de våre mest nøyaktige klokker. Foto: Kristin Sørdal
DETTE ER EN ATOMKLOKKE: I tidslaboratoriet hos Justervesenet teller atomklokkene sekunder, og slik er de våre mest nøyaktige klokker. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

Ett sekund er definert som varigheten av 9.192.631.770 svingninger av radiobølgene som fanges opp av cesium-133 atomet.

Det er dette som telles i atomklokkene, om som omdannes til tidsangivelser. Atomklokkene og registreringene som gjøres hos Justervesenet, inngår i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid.

Hver femte dag leveres tidsverdiene fra den norske tidslabben til det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris, BIPM (Bureau International des Poids et Mesures).

Iblant må vi inn med et skuddsekund

Iblant må klokken justeres, for at den skal holde takten med den uregelmessige jordrotasjonen. Dette gjøres i form av å legge til skuddeskund. Denne praksisen fører imidlertid til endel utfordringer for datasystemer som har kontinuerlige tidsskalaer som ikke gjør hopp, og er derfor omstridt.

Det er cirka 400 atomklokker i 70 laboratorier over hele verden som deltar i dette samarbeidet - og BIPM i Paris er altså en slags «hovedtidssentral». BIPM sammenlikner og samkjører alle klokkemålingene, som så brukes til å sette UTC - altså Universal Time Coordinated.

Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid, mens norsk normaltid er én time foran UTC.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer