LITE TILLEGG: Pensjonistenes tillegg kompenserer ikke for prisøkningen, sier Torbjørn Røe Isaksen. Video: NTB Scanpix Vis mer

Pensjon

Derfor er det et «pensjonsgap» mellom kvinner og menn

Kjønnsforskjellene i pensjon fortsetter å utmerke seg, men mye tyder på at et generasjonsskifte er på vei.

Publisert
Sist oppdatert

I 2020 er det fortsatt slik at kvinner stort sett jobber mer deltid, tjener mindre og ikke sparer like mye i fond som menn. Dette gir naturlig nok utslag i pensjonsutbetalingen.

I tillegg lever kvinner i snitt lengre enn menn, som for så vidt gjør det enda viktigere at kvinner tar ansvar for egen pensjonssparing - og da snakker vi altså om sparing utover folketrygden og tjenestepensjon.

- Selv med dagens likelønn, ville menn «tjent» 43 milliarder mer enn kvinner - nettopp fordi menn sparer i spareformer som historisk har gitt bedre avkastning, sier personmarkedsleder Ingjerd Blekeli Spiten i DNB til Dinside.

Her er «pensjonsgapet»

Sammen med Menon Economics har DNB gjennomført en omfattende undersøkelse om pensjon og tilhørende kjønnsforskjeller. Tallene baserer seg på offentlig data fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Verdipapirfondenes forening (VFF), Skatteetaten og DNB.

Funnene viser følgende:

  • Menn får utbetalt 28 prosent mer i pensjon fra folketrygd og arbeidsgiver enn kvinner - menns gjennomsnittlige årlige utbetaling fra folketrygd og tjenestepensjon er 349.000 kroner mot kvinnene med sine 272.100 kroner i utbetaling. Forskjellene er størst for ansatte i privat sektor.
  • Hele 86 prosent av minstepensjonistene er kvinner.
  • Heltidsarbeidende menn tjener i snitt 52.320 kroner og kvinner 46.520 kroner i måneden. Selv om avstanden i dag er mindre enn tidligere, tjener ei kvinne i heltidsstilling fortsatt kun 89 prosent av hva en mann gjør per måned. Tar vi utgangspunkt i arbeidsstyrken, finner vi at nær dobbelt så mange kvinner som menn er deltidsarbeidende.
  • I en fersk befolkningsmåling oppgir 50 prosent av menn og 39 prosent kvinner at de sparer til pensjon utover opptjening i folketrygd og tjenestepensjon.
  • Drøyt 127.000 nordmenn har til nå åpnet IPS-konto, og offentlig statistikk viser at nordmenn har spart totalt seks milliarder i denne spareformen. Av dette har menn spart 3,5 milliarder og kvinner 2,5 milliarder.
  • Når det gjelder fast fondssparing, sparer menn 2,3 milliarder mer i fond enn kvinner. Kapitalinntekt defineres som avkastning på finansiell sparing og er et resultat de spareformer vi velger og den avkastningen de gir. Fersk statistikk fra SSB viser at menn mottok 63 milliarder og kvinner 20 milliarder kroner i kapitalinntekt i fjor - altså en forskjell på 43 milliarder i mennenes favør.
MINSTEPENSJONIST: Henning Kvitnes forteller at veldig mange i hans bransje har mistet jobben. Video: Anders Grønneberg / Dagbladet Vis mer

Generasjonsskifte, men ingen «quick fix»

Professor Axel West Pedersen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og OsloMet peker på faktumet at kvinner i gjennomsnitt lever lengre enn menn, også bidrar litt når vi ser på de som jobber i privat sektor, fordi private tjenestepensjonsordninger ofte bare gir utbetalinger over et begrenset antall år.

- Dette fører til at kvinnene må leve flere år uten supplerende inntekt fra tjenestepensjon, sier Pedersen til Dinside.

Han ser imidlertid at det er tydelige generasjonsforskjeller som følge av høyere yrkesdeltakelse, utdanning og lønn i den yngre kvinnegenerasjonen.

Likevel vil kjønnsforskjellene i pensjon ikke forsvinne av seg selv innenfor en overskuelig fremtid, ifølge Pedersen.

- Urovekkende

- Det er ingen tvil om at det har skjedd store endringer i arbeidslivet siden dagens alderspensjonister var unge, og fram mot 2040 vil tallet på minstepensjonister reduseres sterkt som følge av at flere er i jobb hele eller deler av voksenlivet, sier Spiten i DNB.

- Til tross for dette, vil 86 prosent av minstepensjonistene være kvinner også i 2040, og dét er urovekkende, fortsetter hun.

Slik kan kvinner tette «gapet»

Det er fort gjort å bli «deprimert» av tallene som ble presentert over, og med så mange faktorer som er i mennenes favør, kan kvinner fort tenke at det er nyttesløst å gjøre noe for å endre dette.

Men, dét er heldigvis ikke tilfellet, ifølge ekspertene.

Personmarkedssjef Spiten i DNB mener det er lurt å starte med å sette seg inn i hvilken pensjonsordning du har gjennom jobben, samt hva du kan regne med å få som pensjonist - uansett kjønn.

- Privat kan kvinner «sørge for» å få høyere lønn, jobbe mindre deltid og ha færre avbrekk i yrkeskarrieren, sier Pedersen ved NOVA.

- Politisk kan de, for eksempel, kreve at det samlede pensjonssystemet blir mer lavtlønnsvennlig. Deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller er et annet alternativ for å få bukt med kjønnsforskjellene i pensjon, sier professoren videre.

Høyskolelektor Dag Jørgen Hveem ved BI råder kvinner til å prioritere godt lønnet jobb med gode pensjonsordninger i enda større grad enn i dag.

- Hvis et par prioriterer at kvinnen skal ta et større løft på «hjemmebane» og mannen på «bortebane», må de passe på å kompensere for dette underveis - eksempelvis ved å spare 40.000 kroner årlig i IPS i kvinnens navn, og eventuelt oppretter ektepakt der kvinnen tilgodeses med gave fra mannen som beløpssæreie i tillegg, sier Hveem til Dinside.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer