LYGER OM SKADER: Mens enkelte finner på fiktive skader, legger andre til ekstra info for å få mer i erstatning fra forsikringsselskapet. Foto: NTB Scanpix
LYGER OM SKADER: Mens enkelte finner på fiktive skader, legger andre til ekstra info for å få mer i erstatning fra forsikringsselskapet. Foto: NTB ScanpixVis mer

Forsikringssvindel:

Derfor er det en svært dårlig ide å bløffe på forsikringen

Lyger du, kan du i verste fall miste både utbetaling og bli anmeldt til politiet.

Å lyge til forsikringsselskapet sitt kan føre til alvorlige konsekvenser. Likevel er det noen som tar sjansen:

I 2017 ble det avslørt svindel innen privatforsikring i 774 saker. Dermed ble det avslått erstatningsbeløp for til sammen 125,7 millioner kroner, ifølge Finans Norges svindelrapport som kom i februar 2018.

En spørreundersøkelse gjennomført av YouGov for Frende Forsikring, viser dessuten at ganske mange av oss kjenner noen som har lagt til noe ekstra på forsikringen for å oppnå ekstra utbetalinger.

Høye tall

I spørreundersøkelsen fra Frende, opplyser 17 prosent at de kjenner noen som har svindlet på forsikringen, og flere menn enn kvinner kjenner noen.

- Det er ikke overraskende, men det er et høyt tall. Og det er bekymringsfullt at så mange svindler på forsikringen. Hver forsikringssvindel som ikke blir avdekket gjør at ærlige kunder må betale mer for sine forsikringer, sier leder for utredning i Frende Forsikring, Yngve Høvig til Dinside.

29 prosent av de spurte oppgir at beløpet det ble svindlet for lå på mellom 1.000 - 5.000 kroner, mens 17 prosent sier beløpet var i størrelsesorden 5.000 - 10.000 kroner.

Høvig tror noen oppfatter det som greit å føre opp litt ekstra på tapsoppgaven, eller å melde inn skader hvor det er snakk om mindre beløp som faktisk ikke har skjedd.

Løy om biltyveri

Finans Norges svindelrapport som kom i februar 2018, viser at det er flest tilfeller av fiktive skader som blir avdekket. Deretter følger saker hvor forsikringstakeren har overdrevet skademeldingen.

Gjensidige viser blant annet til en sak fra 2016, der en kunde meldte at bilen var blitt stjålet under dramatiske omstendigheter.

Bileieren skal ha gått ut av bilen for å sjekke om den sto riktig parkert, og da skulle en tyv ha kastet seg inn bak rattet og kjørt av gårde. Bileieren påsto at han hadde forsøkt å stanse tyven, uten å lykkes.

- Takket være bilder fra overvåkningskameraer ble det avslørt at mannen hadde latt bilen stå på tomgang mens han var inne på et kjøpesenter. Tyven hadde med andre ord hatt all verdens tid til å stikke av med bilen, forteller kommunikasjonssjef Christian H. Haraldsen i Gjensidige, og legger til at kunden fikk fullstendig avslag på erstatningen, og ikke bare en reduksjon som han ellers ville fått, i tillegg til å bli anmeldt.

- De som lyver risikerer selvfølgelig å ikke få erstatning. Det som ofte ser ut til å overraske er at man mister hele erstatningen, ikke bare den delen man har løyet om. I tillegg risikerer man å bli anmeldt og straffet, understreker Haraldsen.

Yngve Høvig i Frende Forsikring påpeker at Norge har svært strenge straffer for forsikringssvindel.

Finans Norge viser til at strafferammen i de alvorligste sakene er inntil seks års fengsel.

Slik avdekkes løgn i forsikringssaker

For Gjensidiges del fordeler svindelsakene seg nokså jevnt på bil, innbo og reise, forteller Haraldsen. Generelt er det flest svindelsaker innen uføreforsikringen som blir avdekket.

Samtidig tror Haraldsen at det er en liten andel av løgnene som ender med svindelavsløring.

I gjennomsnitt ble det forsøkt svindlet for 162.500 kroner per sak i 2017.

Stine Neverdal, kommunikasjonssjef i Finans Norge, sier til Dinside at en rekke utredere i de ulike selskapene jobber for å avdekke svindel.

- Det brukes ulike metoder og systemer for å avsløre svindlerne, sier Neverdal.

Dinside har blant annet skrevet om noen av disse metodene tidligere - blant annet da DNB tok med seg forsikringstakeren og en metalldetektor ut i en myr.

Haraldsen i Gjensidige forteller at de har automatiserte filtre som fanger opp mistenkelige saker, og at deres saksbehandlere har god trening i å se tvilsomme opplysninger.

- Når vi aner ugler i mosen begynner vi gjerne med å be om mer informasjon og dokumentasjon. De fleste velger da å trekke seg, slik at det ikke blir noen sak, men det hender selvfølgelig at vi får dokumentasjon som fjerner grunnlaget for mistanke, forteller han.

Ikke alltid betydning for skadeoppgjøret

Samtidig som det å snakke usant om hendelsesforløpet for å få en bedre erstatning kan få alvorlige konsekvenser, vil det ikke alltid ha betydning for spørsmålet om grov uaktsomhet.

Altså i tilfeller der du får mindre erstatning fordi det dreier seg om «en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet», skriver personskadeadvokater.no.

I en sak som ble behandlet i Finansklagenemnda i høst, hvor sjåføren ved innmeldingen av skaden opplyste om at han måtte styre unna et rådyr, og at utforkjøringen fant sted tidlig på dagen. Sjåføren innrømmet senere at dette ikke stemte. Utforkjøringen fant sted om natten på en grusvei, det var vått føre og sikrede måtte ikke styre unna et rådyr.

Selskapet avkortet erstatningen med 200.000 kroner, fordi de mente sjåføren hadde vært grov uaktsom på grunn av fort stor fart og at han svingte for sent, og derfor kjørte av veien.

Finansklagenemnda kom under tvil til at sjåføren hadde opptrådt grovt uaktsomt, men at avkortningen måtte begrenses til 75.000 kroner.

- Om klager opprinnelig har løyet om faktum har ikke betydning for spørsmålet om grov uaktsomhet. Det avgjørende er om kjøringen rent faktisk, ut fra forholdene, er å anse som grovt uaktsomt. Dersom så er tilfellet vil avkortningen settes i forhold til den praksis som nemnda har utviklet, sier leder for Finansklagenemnda, Harald Sverdrup.

Sverdrup påpeker at det å snakke usant hvis du gjør det for å få en bedre erstatning, vil regnes som mer alvorlig.

- Da er man over i det som defineres som svik. Det kan få alvorlige konsekvenser, sier Sverdrup.