GJELDSTOPP: Blant høstmånedene finner vi toppunktet for netthandel, gjerne med kredittkort. Finansportalen advarer deg mot å pådra deg usikret gjeld, både om høsten og ellers i året. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
GJELDSTOPP: Blant høstmånedene finner vi toppunktet for netthandel, gjerne med kredittkort. Finansportalen advarer deg mot å pådra deg usikret gjeld, både om høsten og ellers i året. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Gjeld om høsten

Denne gjelden pådrar vi oss i høstmånedene

Gjeldsraten er økende, viser tall fra SSB.

Sommerferiens utskeielser kan gjøre høsten til en tung tid. Er du blakk etter ferien, er det om å gjøre å ta grep med en gang for å rydde opp i privatøkonomien.

Likevel er det fort gjort å bruke enda mer penger enn du har når regningene begynner å presse på, du skal på storbytur eller begynner å tenke på julegaver.

Elisabeth Realfsen i Finansportalen har tatt en titt på gjeldsutviklingen om høsten, fra og med september til og med desember. De siste tre åra har 11 av 36 toppmåneder for gjeldsopptak vært blant disse, som er omtrent samme andel disse månedene utgjør av året.

Derfor er det vrient å hevde at høsten har en sterkere gjeldsvekst enn resten av året, ifølge Realfsen.

Både sikret og usikret gjeld preger høsten

SSBs tall over gjeldsutvikling i norske husholdninger viser en årlig gjeldsvekst på 5,6 prosent. Videre har vi over dobbelt så mye gjeld som inntekt.

Her ser du funnene til Realfsen knyttet til gjeldsutvikling om høsten:

  • September er blant toppmånedene for boligsalg og -kjøp.
  • Både september og oktober ser ut til å være toppmåneder for bilkjøp.
  • Oktober er også toppmåned for kjøp på bensinstasjoner.
  • November er en måned vi handler mye på nett, samt hos de store elektronikkjedene.
  • Desember er, ikke overraskende, den måneden vi handler desidert mest i løpet av året. Julemåneden er også overrepresentert blant månedene vi pådrar oss mest gjeld i hele fire av de 18 siste åra.

Realfsen framholder at den beste måten å unngå høstens gjeldsfeller, er å ikke bruke mer penger enn du har. Låner du likevel penger til å investere i noe, bør avkastningen være høyere enn rentene på lånet.

– Sørg alltid for å betale avdrag på lån jevnt og trutt. Da vil nettoformuen din garantert øke, og økonomien din bli stadig mindre sårbar, sier hun.

JEVN STIGNING: De siste årene har det vært jevn stigning i nordmenns gjeldsrate. I første kvartal av 2018 hadde vi 2,4 ganger så mye gjeld som inntekt.
JEVN STIGNING: De siste årene har det vært jevn stigning i nordmenns gjeldsrate. I første kvartal av 2018 hadde vi 2,4 ganger så mye gjeld som inntekt. Vis mer

– Styr unna forbrukslån

Anne Motzfeldt, forbrukerøkonom i Danske Bank, trekker fram flere vanlige gjeldsaspekter om høsten:

Oppussingsprosjekter som starter når du bruker mer tid innendørs og ser hvordan stoda er hjemme, samlivsbrudd etter en skjebnesvanger sommerferie og starten på jaktsesongen med prøver og avgifter påvirker gjerne økonomien mot slutten av året.

– Ikke finansier høsten med kredittkort og forbrukslån, for da er rentene skyhøye og kan medføre at den samlede prisen blir langt høyere enn du først antok, sier Motzfeldt.

Det er et paradoks at vi fortsetter å ta opp lån uten sikkerhet, altså forbruks- og kredittgjeld, når vi aldri har hatt så stor inntekt og formue som i dag, mener Realfsen i Finansportalen.

– Sist nyttårsaften rundet nordmenns usikrede gjeld hundre milliarder kroner, påpeker hun.

Vil forby kredittkortrabatter

Forbrukerrådet ønsker å dempe den sterke veksten i usikret kreditt. De siste åra har de sett en sterk økning i bruk av rabattsystemer og bonuser knyttet til kredittkort.

– Forbrukere fristes med prisavslag dersom de betaler med kredittkort. Dette er problematisk fordi forbrukere tvinges til å handle på kreditt for å oppnå markedsførte tilbud og rabatter, sier Realfsen.

Dette fører til at norske forbrukere både har flere kredittkort enn tidligere, og at kredittkort stadig oftere er førstevalget ved betaling. I en del tilfeller forutsetter markedsførte rabatter at forbrukerne må inngå en ny kredittavtale ved kjøp av ulike forbruksvarer. Dette fører til at mange forbrukere tar opp mer kreditt enn de ellers ville ha gjort.

Forbrukerrådet ønsker derfor et forbud mot å koble kreditt med tilleggsfordeler.