Leserbrev

- Den tristeste tiden i året

Kjære folkevalgte. Noen ganger lurer jeg virkelig bare på om dere forstår hvor vanskelig noen har det.

Til dere politikere som skal være rikets beskyttere. Vi går nå mot juletider der alle skal prøve å være snille og gode med hverandre.

Jeg kan ikke si annet enn at dette er en av de tristeste tidene i året for mange av oss.

Jeg føler skam for at jeg ble syk og uføretrygdet for noen år siden.

Alle sier at vi er så heldige i Norge som har verdens beste trygdesystem. Og det kan godt hende det. Når Norge er et av de rikeste landene i verden, så skulle vel det bare mangle.

Men over til det jeg egentlig vil frem til, nemlig juletiden, som jeg så gjerne skulle ha tatt del i.

Jeg har tre barn og fire barnebarn som mine nærmeste. Og når julen nærmer seg, går jeg inn i en periode som er skamfull. Barna mine sender meg ønsker om gaver til jul, ikke til seg selv, men til barnebarna.

Den ene ønsker seg ny mobil, den andre et nytt dataspill og de to siste ønsker seg slalåmutstyr.

Jeg blir invitert til eldstesønnen med kone til juleaften for å feire sammen med dem på julaften.

Etter at jeg ble uføretrygdet valgte jeg å flytte til et sted som var noe rimeligere enn det var i hjemtraktene mine, med hensyn til nedsatt inntekt.

Jeg har lyst å dele mitt budsjett for julen 2019 med dere folkevalgte:

18.000 kroner inn per måned.

  • Husleie 7500 kroner
  • Strøm 1500 kroner
  • Fyring 1500 kroner
  • Forsikring 800 kroner
  • Telefon 500 kroner
  • Livsopphold 4000 kroner

Jeg har da igjen 2.200 kroner.

Som sagt har jeg tre barn og fire barnebarn. Julegaver til barnebarna på 300 til hver kommer på 1.200 kroner. Til mine barn 900 kroner til sammen.

Dermed har jeg igjen 100 kroner.

Jeg har ikke råd til å sende pakkene til dem i posten, så da kan jeg jo overføre disse 300 kronene til hver av dem så de får noe.

Men jeg kan bare glemme å takke ja til invitasjonen på julaften: Å ta buss med honnørbillett som vi uføretrygdede er så heldige å ha, koster 65 kroner, og tog koster 242 kroner en vei. Så vil jeg jo helst hjem også.

Jeg skriver ikke dette for å klage.

Men jeg lurer virkelig bare på om dere forstår hvor vanskelig noen har det enkelte ganger.

Denne julen velger jeg å sende 300 kroner til dem hver.

Beklager til min eldste sønn med at det passer litt dårlig i år også. Slukker lyset i vinduet og går tidlig til sengs.

For til naboen har du jo sagt at du har blitt bedt bort i julen.

Jeg håper virkelig dere som politikere får mulighet til å bidra med gaver og fellesskap til deres familie denne julaften. Ha en riktig fin jul.

Dere burde skamme dere.

Hilsen uføretrygdet