Firedobbel Jackpot og du kan vinne vanvittige 153 millioner!

fra norsk tipping

- Nå som både hastighet og dekning blir stadig viktigere i markedsføringen, må det som sies være riktig, sier nestleder Bente Øverli i Forbrukerombudet til Dinside.

Dinside har skrevet om problemstillingen i mange år; fra iPad feilaktig ble markedsført som et 4G-nettbrett, til mobiloperatørenes underkommunisering av hva slags hastigheter kundene faktisk kan vente seg.

Én del av operatørenes markedsføring er dekningskartene på deres egne nettsider. Her kan du for eksempel zoome deg inn på hytta di for å sjekke om du får 4G, eller søke opp adressa di for å se om du burde velge Netcom- eller Telenor-nett.

Men disse kartene er ikke alltid til å stole på, og slett ingen garanti for at du får det operatøren din hevder.

Kartene viser nemlig ikke reell dekning – bare beregninger.

LES OGSÅ: Her kommer mobilsignalene dine fra – vi har vært inne i en basestasjon

Pekepinn, ikke fasit

- Dekningskartet viser etter beste evne den dekningen som Telenor har til enhver tid, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til Dinside.

Bit deg merke i formuleringen «etter beste evne». Telenor innrømmer nemlig gjerne at dekningskartene ikke er basert på målinger, men matematikk, teoretiske modeller og beregninger. Blant annet landskap, vegetasjon, belastning på nettet, ulike mobiler og ikke minst bygninger spiller alle inn.

- Kartet er en indikasjon, og kan dessverre aldri blir helt riktig selv om vi gjør alt vi kan for å få det så riktig som mulig, mener Amundsen.

- Så hvordan vil dere at potensielle kunder skal bruke dekningskartene deres?

- Som en pekepinn på hvilken dekning og hvilken mobilopplevelse kundene kan ha der kunden er eller skal, svarer dekningsdirektøren.

LES OGSÅ: Testens billigste tilbyr 10 GB data for bare 300 kroner

Mange klager

Men det er ikke alle som bruker kartene slik; mange bruker dem som fasit på hva de får om de inngår en avtale. Og mange blir derfor skuffa. I fjor var det ti klager i Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon hvor dekningskart ble nevnt.

• Da One Call bytta fra Telenors nett til Netcom sitt, fikk en kunde problemer med dekning på hytta, selv om dekningskartet tilsa at det ikke skulle være et problem. Han krevde kreditering av en rekke regninger, men fikk ikke medhold.
• En Telenor-kunde mener han inngikk abonnementet etter å ha sett på deknigskartet at han skulle få god dekning. Dette viste seg å ikke stemme, og kunden ville ut av bindingstida, men fikk ikke medhold.
• Flere klager på ICE.net sin dekning. En av dem mener dekningskartet over Troms ikke stemmer, og ville derfor ut av avtalen. Nemnda mener han burde følge ICE sin anbefaling om ekstra antenne, og fikk ikke medhold.

«Når det gjelder dekningskartene, gir disse en grovmasket oversikt over dekningsforholdene i et område, men det må være på det rene at dekning kan variere (...)».

LES OGSÅ: Ikke betal mer enn du trenger – så mye mobildata bør du ha

Kan være villedende

- Om du ikke får det operatøren sier du skal få, er det problematisk. Da blir spørsmålet om markedsføringen er villedende, og hva som blir konsekvensene. Jeg mener det da burde kunne være en sak for Brukerklagenemnda, sier Øverli i Forbrukerombudet.

Men som Dinside har vist; få får medhold.

- Hva gjør Telenor om en kunde klager på dårligere dekning enn dekningskartet deres tilsa?

- Da forklarer vi kunden at mobilsignaler – på lik linje med radiosignaler – er avhengig av flere faktorer for å fungere bra, og at kartet viser den teoretiske dekningen, svarer dekningsdirektør Amundsen.

- Dekningskartet viser altså et teoretisk øyeblikksbilde, og det kan være avvik i opplevd dekning hos kunden.

LES OGSÅ: 4G kommer fra trær, falske flaggstenger og kunstige piper – Norges «hemmelige» basestasjoner